Birgit Skarstein, Ragnhild Mowinckel og Ida Njåtun fikk et sterkt og inspirerende møte med hverdagen til unge mennesker som lever under helt andre kår enn dem selv.
For trioen er det viktig å bruke posisjonen som idrettsutøvere og forbilder til å sette fokus på andre enn seg selv.
- Vi har kommet i en posisjon at vi kan nå ut, vi har en stemme på grunn av det vi driver med. Vi er blitt rollemodeller, og da er det viktig å ta samfunnsansvar. Det er lett å bli en som står og ser på, men jeg oppfordrer alle til å ta det ansvaret. Det skal ikke så mye til for å utgjøre en forskjell, sier Mowinckel.
Fikk nye perspektiver
Den 22-årige alpinisten fra Molde har tre gull fra junior-VM, og bruker mesteparten av tiden sin på å bli bedre til å stå på ski.
I Jeriko, Betlehem og Ramallah var det vanskelig på en god måte å forklare hvordan livet som hardtsatsende sportskvinne er. Besøket gjør også at hun ser karrieren i et nytt perspektiv.
- Du innser jo hvor heldig du er som får ha det som jobb. For å sette det på spissen, så er jo egoisten det eneste vi tenker på i vår treningshverdag og hvordan vi kan fore den. Hvordan kan jeg bli best? De har ikke noen spesielle, palestinske toppidrettsutøvere å se opp til, og det at vi som kvinner kan leve av sporten er også unormalt, men forhåpentligvis også inspirerende for barna, sier Mowinckel.
Lærer samarbeid og respekt
Skarstein konkurrerte i skisporet i de paralympiske lekene i Sotsji i 2014, og nå trener hun for medalje i singlesculler i Rio-lekene neste sommer.
Hun har markert seg som en stemme i samtalen om funksjonshemmedes vilkår, og har også engasjert seg politisk i Arbeiderpartiet. Hun mener det er naturlig også å se idrettskarrieren i et videre perspektiv enn kampen om medaljer.
— Det er viktig at vi alle ser på oss selv som en del av noe større. Vi som er toppidrettsutøvere kan være det fordi samfunnet satser på idrett, og da må vi også kunne gi noe tilbake. Det varierer fra person til person hva en kan bidra med, men vi er en helt uløselig del av samfunnet, sier Skarstein, som er glad for å kunne engasjere seg i arbeidet for barn som ikke er i en like priviligert situasjon som en oppvekst i Norge gir.
- Det er viktig å jobbe for, og støtte opp om, det vi tror på og kan påvirke, sier hun.
På reisen til Midtøsten fikk trioen se hvordan idrett kan brukes til mer enn bare konkurranse. Gjennom å bruke aktiviteter, lek og idrett i læringsprosessen oppnår barna bedre resultater og viktige perspektiver.— Vi så hvordan elever som sliter med å konsentrere seg kan ha mye igjen for å være mer aktivt involvert i læringsprosessen. Det var tydelig at idretten var med på å gi forståelse for fellesskap og samarbeid, og det er ekstra viktig i områder med store samarbeidsproblemer. Neste generasjon lærer å jobbe sammen, og de lærer grunnleggende respekt for hverandre, sier Skarstein.
Barn får være barn
Laila Andresen i Right to Play sier at det er viktig for organisasjonen å la utøverne se prosjektene på nært hold, så de får større forståelse av hva de er ambassadører for.
- I disse områdene er det en del frustrasjoner og traumer, og man har mye frustrasjon mot naboland. Det er viktig at barna der får oppleve noe positivt og får lov til å være barn, sier hun.
Skøyteløper Njåtun, som i år ble den første norske på kvinnesiden som vant et enkeltløp i VM siden 2000, er veldig glad for å få representere organisasjonen.
- Nå har jeg fått se med egne øyne hvor direkte det påvirker hverdagen til barn og unge og gjør livet deres bedre. Det å kulle føle at jeg gjør en forskjell med å være ambassadør betyr veldig mye for meg.
Tolk for tolkens tolk
Trine Rønning var Norges kaptein under fotball-VM i Canada. Hun sitter igjen med sterke inntrykk etter et besøk på en jentefestival i Jordan. Norges Fotballforbund samarbeider med det lokale forbundet for å legge til rette for spill i et område med mange flyktninger.
- Det gir veldig mye motivasjon når du ser hvordan man klarer å samle så mange forskjellige personer på samme sted om en felles ting. Jeg hadde tolk for tolken som tolket tolken, om du skjønner. Det var persisk, arabisk, norsk og engelsk, men med en gang man kom ut på feltet, så var det 20 jenter som hadde en felles forståelse. Det var rørende å være der, sier hun om fotballkampen med iranske, irakiske, syriske, palestinske og norske jenter.
Forskjell på utøverne
Dag Vidar Hanstad ved Norges Idrettshøyskole sier det varierer veldig i hvor stor grad norske idrettsutøvere bruker sin posisjon til å ta et samfunnsansvar.
- Noen skjønner sin posisjon og ønsker å bruke den til noe positivt. Andre ser at de bare har noen få år på toppen, og vil melke mest mulig ut av den tiden og er utrolig smale og egoistiske i sin tilnærming, sier seksjonslederen for kultur og samfunn.
Han tror at det i de alle fleste tilfeller er utelukkende positivt for idrettsutøvere å ha et videre perspektiv.
- De kommer jo fra et fellesskap alle sammen, og det er noe med å gi tilbake. Jeg tror også det er bra for karrieren å bruke tankene på noe annet innimellom, sier Hanstad.
Han er overbevist om at det finnes en viktig rolle for idrettsheltene å spille, om de ønsker å bruke den.
- Vi ser jo hvordan ungene våre ser opp til forbildene sine. Det de gjør legges merke til, både positivt og negativt.