Pengene sitter adskillig løsere enn vanlig.

Noen er desperate etter å kjøpe, andre etter å selge.

Hvem kommer inn? Hvem forsvinner? Hvilke forhandlinger bryter sammen?

Ryktebørsen er så het at nettsider og TV-kanaler setter av nesten alle de 24 timene på Deadline Day til fotballoverganger.

På Deadline Day kan alt skje. Eller ikke.

Siden FIFA introduserte overgangsvinduet i 2003, har aktiviteten denne dagen blitt hypet ut av alle proporsjoner.

Noen overganger går gjennom, andre ikke, og du bør se opp for Twitter-rykter som «en kamerat av meg har ei kone som er vaskedame i Everton, og hun observerte Lionel Messi i gangene for to timer siden».

Eller: «En venn av meg jobber på flyplassen i Manchester. Han sendte SMS om at Cristiano Ronaldo gikk ut av et privatfly.»

Det er mye rykter, spesielt gjennom de sosiale mediene, men det er overganger som faktisk lykkes — eller strander - og som har vært av det dramatiske slaget.

Her er et knippe Deadline Day-historier hentet fra England - som normalt har hatt størst aktivitet denne dagen:

Pajtim Kasami

31. JANUAR 2013: Serie A-klubben Pescara ønsket å låne Fulhams Pajtim Kasami. Partene forhandlet på overgangsvinduets siste dag og kort tid før fristen var det enighet om både kontrakt og lånesum. Overgangen var i boks. Trodde alle. Det eneste som manglet var de siste signaturene og papirarbeidet.

Det var der overgangen strandet. Fordi det trådløse nettverket på Kasami-agent Mino Raiolas hotell i Milano brøt sammen rett før midnatt.

— Det var ikke nettverk og vi fikk ikke fullført overgangen. F... off! Det er umulig å gjennomføre overganger på dette dritthotellet, skrek Raiola på telefon til en reporter i Gazzetta dello Sport.

Reglene sier at overgangsskjemaet må fylles ut via internett. Dokumentene for Kasamis overgang til Pescara ble ikke sendt tidsnok.

Peter Odemwingie

31. JANUAR 2013: Ingen Deadline Day uten en aktiv Harry Redknapp. Men på overgangvinduets siste dag i januar i år gikk det i overkant fort i svingene. Redknapps QPR forhandlet med Peter Odemwingies klubb West Bromwich om en overgang få timer før fristen utløp. Forhandlingene brøt sammen, men det fikk ikke Odemwingie med seg. Han hadde satt seg i bilen og tatt turen fra Birmingham til London. Den nigerianske angriperen dukket opp foran Loftus Road og lot seg avbilde med supportere, han lot seg til og med intervjue av TV2 gjennom bilvinduet.

— Jeg har forhåpentligvis ikke kjørt så langt for ingenting, så jeg håper alt ordner seg.

- Hvor langt er overgangen kommet, spurte TV2s reporter.

— Jeg vil si 60 prosent, smilte Odemwingie gjennom bilvinduet.

Men 60 prosent var langt fra nok. Det spissen ikke visste var at West Bromwich og QPR var langt fra enige. Odemwingie hadde så lyst på klubbskifte at han tok sjansen og kjørte de 200 kilometrene til Loftus Road.

WBA-ledelsen så TV-bildene, de ble rasende over spillerens stunt, og fordømte handlingen på Twitter rett etterpå:

«Albion ønsker å avklare utviklingen vedrørende Peter Odemwingie etter at spissen ble filmet for kort tid siden hvor han ankom Loftus Road. Klubben har holdt samtaler med QPR i dag, men disse forhandlingene har så langt vist seg resultatløst og ingen avtale er nådd.»

Det ble heller ingen avtale. Odemwingie var ydmyket, møtte kjøre hjem til Birmingham samme natt, og stå skolerett for klubbledelse dagen etter. Det siste halve året har Odemwingie spilt syv seriekamper for WBA - alle som innbytter.

Andy Carroll

31. JANUAR 2011: En av de villeste dagene i overgangsvinduets historie. Få timer før fristen solgte Liverpool spissen Fernando Torres til Chelsea for svimlende 50 millioner pund. Ny overgangsrekord i britisk fotball. Chelsea hadde sikret seg spissen de (spesielt klubbeier Roman Abramovitsj) hadde ønsket seg lenge. Og Liverpool satt igjen med nesten en halv milliard kroner, men de manglet spiss.

Liverpool SKULLE ha en erstatter for Torres. Og Kenny Dalglish ville ha en fra England. På overgangsvinduets siste dag har du to scenarioer i prissetting. 1) En klubb som er desperat etter å bli kvitt en spiller rett før vinduet stenger risikerer at prisen stuper. 2) En klubb som er desperat etter å sikre seg en spiller rett før vinduet stenger risikerer å betale overpris. Desperasjonen bestemmer alt.

Og Liverpool måtte betale for Newcastle-spissen Andy Carroll. Han var lovende og hadde debutert for England i en privatlandskamp tre måneder tidligere. Men Carroll var på det tidspunktet skadet. Og han hadde et rykte på seg for å være en bråkebøtte på byen.

Likevel et talent og Kenny Dalglish ønsket å satse på britiske spillere. Midt i et overgangsvindu ville Newcastle kanskje fått rundt 20 millioner pund for Carroll. Men Newcastle visste at Liverpool to timer tidligere hadde fått 50 millioner for Torres.

Det var «splash the cash» på Merseyside. Newcastle fikk 35 millioner kroner for Carroll og kunne le hele veien til banken. Carroll spilte 44 seriekamper for Anfield-klubben og scoret 6 mål. I sommer ble han solgt til West Ham for 15 millioner pund. Det er nok nærmere riktig prislapp.

Samme dag ble midtstopper David Luiz Chelsea-spiller for 21 millioner pund. Og Liverpool bekreftet at de hadde signert en annen Luis, Suarez, for 22 millioner pund.

Rafael van der Vaart

31. AUGUST 2010: Vi skal tilbake til Harry Redknapp, en mester i å trikse og mikse på Deadline Day. For tre år siden fikk han en kjempeovergang - Real Madrids Rafael van der Vaart - i fanget under en time før vinduet stengte! Real Madrid og Bayern München hadde lenge forhandlet om nederlenderen. Men partene kom aldri til enighet. Van der Vaart ville bort fra Madrid og prisen sank for hver time overgangsfristen nærmet seg.

Vi gjengir en overlykkelig Harryd Redknapp kort tid etter at alle formaliteter var i orden.

— Det var en «siste-minutt-jobb». Han var på vei til Bayern München for 18 millioner pund. Men plutselig ble han mye billigere. En time før fristen fikk jeg beskjed om at han var tilgjengelig for 8 millioner pund. Den summen, for en toppspiller som virkelig ville forsterke oss, skjønte jeg var en god handel. Overgangssummen raste selvfølgelig fordi det var rett før vinduet stengte.

Real Madrid ilte til med å dementere Redknapps åpenhet. De hevdet at Bayern München aldri hadde lagt inn noe bud.

Men Redknapp hadde uansett rett i én ting: Rafael van der Vaart var et godt kjøp av Tottenham.

Arsjavin

31. JANUAR 2009: Andrej Arsjavin var lysende for Russland i fotball-EM et drøyt halvår tidligere. Zenit-spillereren var i de påfølgende månedene «under radaren» til Arsenal og Arsene Wenger. Men det varte og det rakk, ingenting skjedde, det var tvil om Arsjavins overgang til Arsenal kunne la seg ordne i dette vinduet. Under et døgn før fristen gikk ut gikk overgangen i orden. Trodde man.

Men vinterværet i England kan være lumsk. Det snødde voldsomt, det var vanskelig å komme seg frem, England stoppet helt opp, og Arsenal skjønte at de ikke kunne rekke en overgang før midnatt. Legesjekk var gjennomført, spiller var enig med klubb om kontrakt, og begge klubbene var enige om overgangssum. Men det voldsomme vinterværet gjorde at Arsenal aldri fikk sendt de formelle overgangspapirene til Det engelske fotballforbundet (FA). Men FA forsto situasjonen, at det eneste du ikke kan gjøre noe med er været, og nesten et døgn etter fristen kunne Arsjavin presenteres som Arsenal-spiller. Men om han var et godt kjøp kan nok diskuteres.

Berbatov

2. SEPTEMBER 2008: 12 timer etter overgangsfristen ble det offentliggjort at Manchester United hadde sikret Tottenham-spissen Dimitar Bernatov. Men det hadde vært en tøff og lang kamp for å få bulgareren til Old Trafford. Alex Ferguson hadde jaktet spissen over lengre tid, uten tillatelse ifølge Tottenham-direktør Daniel Levy.

I tillegg til krangelen mellom Ferguson og Levy, dukket det opp en ny aktør rett før vinduet stengte.

United fikk plutselig uventet kamp av lillebror City, som nylig hadde fått arabiske eiere og økonomiske muskler. City ville kapre overgangen fra byrivalen og la inn et sjokkbud på over 30 millioner pund. Det var høyere enn Uniteds bud.

Og City-manager Mark Hughes snakket i full offentlighet om at Tottenham hadde akseptert budet. Mens en tilfreds Hughes snakket om at klubbene var enige og at det var opp til «gutten selv» å ta den endelige avgjørelsen, satt Berbatov i møte med Ferguson og direktør David Gill. De agerte raskt, fikk bulgareren gjennom den medisinske testen, og rett før vinduet stengte var handelen i orden. Berbatov ville simpelthen ikke til City, han ville til United, og Levy skjønte at han måtte akseptere. For ett år senere ville han ikke fått noe for klubbens største stjerne.