Han ladet opp til kampene i Stanley Cup ved å se Oilers vinne NM-gull. Da Mats Zuccarello skulle arrangere veldedighetskamp, var DNB Arena det eneste alternativet.

– Finest hall, sier Mats Zuccarello.

– Kulest publikum. Og det beste laget.

Han tar av seg Nike-capsen, stryker hånden gjennom håret, ser bort på lagkamerat og kamerat Carl Hagelin, tar seg en slurk av glasset med Farris som står på bordet foran ham og smiler.

Rett fra flyplassen

For èn uke siden var han en del av den mest omtalte Stanley Cup-finalen på 20 år. Nå sitter Mats Zuccarello ved et anonymt bord innerst i restauranten på Sola Golfklubb og nyter at det snart er ferie. Jo da, skuffelsen fra finaletapet sitter der fortsatt. Tanken på hva som kunne vært kommer til å være der hele sommeren. Men Zuccarello er i ferd med å ta inn over seg at han akkurat har lagt bak seg en vår som vanskelig lar seg gjenskape.

Det starter på toppen. Politikerne gjør altfor lite for norsk ishockey.

Den langhårete 26-åringen fra Oslo øst som akkurat nå lar seg intervjue for tiende gang på Forus denne ettermiddagen – og det bare en liten time etter å ha gått av flyet etter en strabasiøs natt på vei over Atlanterhavet – har bare èn stor oppgave igjen før sesongen er over. Han skal fronte veldedighetskamp for organisasjonen Right to Play.

Livet leker

Det spiller ingen rolle at han har spilt snart 100 landskamper for Norge, eller at han har spilt mot de største stjernene i verdens mest kjente arenaer og at drakten hans med nummer 36 er blant de mest populære på tribunene i Madison Square Garden. Det hjelper heller ikke at han har vært suveren poengkonge i norsk ishockey, at han har blitt toppscorer i Sverige og vunnet "Guldhjälmen" som beste spiller, at han har dominert i OL, spilt Stanley Cup-finale som den første nordmannen gjennom alle tider og trolig snart skriver under på en ny langtidskontrakt med New York Rangers som gjør ham økonomisk uavhengig resten av livet.

Jeg identifiserer meg veldig med utvikling gjennom lek.

Da Johan Olav Koss spurte Zuccarello om han kunne tenke seg å bidra for den veldedige organisasjonen Right to Play, var Oslo-gutten aldri i tvil om at han skulle ta jobben seriøst.

Å spørre Zuccarello – en 172 centimeter høy hockeyspiller som har lekt seg hele veien fra Hasle til New York – om han kunne tenke seg å bidra for en organisasjon hjelper vanskeligstilte barn gjennom sport og lek, var en fulltreffer for alle parter.– Jeg identifiserer meg veldig med utvikling gjennom lek. Idrett og aktivitet er en viktig måte å lære på for alle. Det spiller egentlig ingen rolle hvor du kommer fra eller hvem du er. Å lære gjennom å ha det gøy er fint. Det er noe jeg gjerne vil fronte, sier Mats Zuccarello – mens lagkamerat og kompis Carl Hagelin nikker anerkjennende.

Etterlyser is

De to hockeystjernene er engasjerte nå. De snakker om hvor viktig det er å hjelpe dem som ikke har det så bra, dem som sliter. De snakker om hvor privilegerte de er som får bo i New York og spille i "verdens beste klubb", om kameratskapet som gjør presset fra omgivelsene lettere og om problemene som norsk ishockey ikke blir kvitt.

Mens Hagelin snakker om forholdene i Sverige – der ishockeyen er størst og barna har tilbud hele året – rister Zuccarello bare oppgitt på hodet.

– Det starter på toppen. Politikerne gjør altfor lite for norsk ishockey. Lagkameratene våre i USA blir helt sjokkerte når jeg forteller om forholdene i Norge. Ishallene er altfor få, de er i elendig forfatning og holdes stengt i mange måneder om sommeren. Du merker at interessen for ishockey egentlig er ganske stor, men den får liksom aldri lov til å bryte helt gjennom. Det er fryktelig synd, sier Zuccarello – som uoppfordret skryter av jobben Stavanger og Oilers har gjort for norsk ishockey.

– Stavanger har skjønt det. Det er Stavanger som er "Hockeytown". Det er her det er klart kulest å spille. Denne kampen måtte gå i DNB Arena, sier 26-åringen, som forteller om landskampene han har spilt her tidligere, og om hvordan han ladet opp til viktige sluttspillskamper i USA med TV 2 Sumo og NM-finalene tidligere i vår.

– Mange av de beste kameratene mine spiller på Vålerenga. Likevel unnet jeg Oilers å vinne NM-gullet. Satsingen og interessen i Stavanger viser at det er mulig å gjøre ishockey populært i Norge. Nå må bare de andre byene følge etter, sier Zuccarello.