14. mai 2012: Sir Alex Ferguson er i slett lune når han griper mikrofonen under klubbens "Player of the Year"-middag. Dagen før hadde hans kjære Manchester United tapt seriegullet på målstreken. De hadde ikke bare tapt seriegullet på overtid, de hadde tapt det til byrivalen Manchester City, den nyrike lillebroren som på få år hadde brukt enorme summer på nye spillere.
En av dem var Sergio Agüero, som to minutter på overtid hjemme mot Queens Park Rangers scoret det ikoniske 3-2-målet i tidenes meste spennende gullthriller i Premier League.
Manchester City var mestere for første gang på 44 år.
Manchester United var vippet ned fra tronen.
Det var altså bakteppet da Sir Alex grep ordet under tilstelningen for klubbens egne spillere:
— Vi investerer i unge spillere. Det er det vi er gode på. Vi er ikke som andre klubber som kan bruke en formue på ferdig vare. Vi vet at City bruker enormt mye penger, de bruker idiotiske summer på lønninger, og alt det der. Men vi kan ikke gjøre noe med det. Vi må konsentrere oss om å hente spillerne hit av riktige grunner. Vi investerer i spillere som vil være her lenge. Det er det vi er gode på. Og slik skal vi fortsette, sa Ferguson.
Nytt veivalg
Skotten ledet Manchester United til 13 seriemesterskap. En helt ufattelig prestasjon. Suksessoppskriften var i stor grad utvikling av spillere. Egne spillere. Unge spillere.
Det er ikke slik lenger. For klubben har skiftet retning etter at Ferguson ga seg våren 2013. Den elleville overgangsfesten i sommer forteller en hel del om det.
Ut med mange unge og lokale.
Inn med dyre og etablerte stjerner. Klubben har brukt utrolige 1,5 milliarder kroner i sommer. Kun Real Madrid har matchet en slik kjøpesommer.Fergusons filosofi er med andre ord kastet på sjøen.
Seks nye spillere er hentet inn. Mange venstrebente. Flere med offensive fibre. Men ikke en forsvarssjef eller sentral midtbanemann som supporterne ønsket.
Utad kan det virke panikkartet av Louis van Gaal og Manchester United å bruke 200 millioner kroner på skadeforfulgte Radamel Falcao på overgangsvinduets siste dag.
Det var ikke i den posisjonen United måtte forsterke. Nå virker troppen ubalansert.
Plass til alle sammen?
Men trolig har nederlenderen en plan. Og det kan godt være han lykkes. Om ikke nå, så neste sesong. Og han har et januarvindu å justere inn troppen på.
Vi får kanskje noen svar når Queens Park Rangers, en av aktørene på den dramatiske maisøndagen i 2012, kommer til Old Trafford.
Spørsmålet de fleste lurer på:
Hvordan skal Louis van Gaal få plass til de offensive superstjernene Wayne Rooney, Robin van Persie, Juan Mata, Radamel Falcao og Ángel Di María på samme lag? Trolig blir noen av dem skuffet. Ofte. Og ettersom United ikke er med i Europa er det få midtukekamper og lite behov for rullering på laget.
En eller annen gang foreligger det en fasit. Det er altfor tidlig å fastslå noe som helst nå. Kanskje er det riktig vei av Manchester United å gå? At det å stake ut en helt ny kurs er eneste måten å vinne hegemoniet tilbake på? En ny Alex Ferguson er umulig å finne. Heller ingen dårlig kopi.
I Norge vet vi hvordan det har gått med Rosenborg, som aldri har klart å gi slipp på det eventyrlige 90-tallet under Nils Arne Eggen.
For ordens skyld: Åtte av spillerne som startet for Manchester City i seriefinalen mot QPR for to år siden, startet også seriefinalen for City mot West Ham i vår.