Den staute, høyreiste atleten med det vikingaktige utseendet kunne fått seg jobb i en antimobbekampanje på dagen. For historien til Nils Jakob Skulstad Hoff er oppsiktsvekkende. Som 14-åring veide han opp mot 110 kilo. Han var inaktiv og fungerte ikke sosialt på skolen. Han ble mobbet.

— Jeg skulket gymmen, syntes ikke det var noe særlig med fysisk aktivitet, sier Hoff.

Han har seilt opp som et gullhåp i OL fra Vestlandet, etter at han og makker Kjetil Borch fra Horten vant den siste verdenscupen i dobbeltsculler i München.

Idrett, nærmere bestemt miljøet i Fana Roklubb, ble paradoksalt nok redningen for 14 år gamle Nils Jakob.

- Jeg hadde det ikke lett sosialt. Men jeg kom inn i romiljøet og fikk orden på sakene. Det startet da jeg snakket med en kompis som hadde begynt med roing, og tatt av 20 kilo. Jeg ble med til Fana Roklubb. Der ble jeg møtt av et godt miljø. I løpet av et halvt års tid var jeg nede i 90 kilo. Kompisen var Ørjan Dale, vi ror fortsatt dobbeltsculler sammen i hvert NM, sier den OL-klare.

— Jeg er glad for at jeg begynte med roing. Nå er det ikke en hobby lenger, det er en livsstil, sier han.

Bergens Tidende møter Hoff på et spisested ved Aker Brygge. Sushien glir lett ned. Utenfor haster finansfiffen forbi. Rundt bordet går praten lett. Hoff er ferdig med dagens obligatoriske to treningsøkter på nasjonalarenaen Årungen.

— Jeg hadde ikke trodd det skulle være så lett å trives i Oslo, sier han mens han drar hår bort fra øynene. Den lange manken er et varemerke. Han fikk beskjed om å flytte til hovedstaden, eller glemme OL. Han tok hintet.

Ikke bitter

Hoff husker at den overvektige 14-åringen som spilte harpe og piano og var dårlig i fotball, var et utsatt mobbeoffer. Det endte med at han skiftet skole. Men selv om livet har endret seg i en retning som gir assosiasjoner til H.C. Andersens eventyr om den stygge andungen, er han ikke bitter på dem som mobbet.

- Er du annerledes når du er liten, er du lett å erte. Unger kan være forferdelig slemme uten at det ligger så mye i det. Jeg er på talefot med folk fra den tiden, det er ikke noe problem nå.

- Hva vil du med dine erfaringer si til barn som blir mobbet?

- Ting er mulig, men du må jobbe for det. Du kommer ikke langt ved å sitte og si at det er umulig. For min del ga roingen meg en sosial omgangskrets, den lærte meg å takle utfordringer, å jobbe mentalt med meg selv. Jeg utviklet meg som menneske.

Det handler om å bestemme seg også. Hoff forteller at ikke engang de nærmeste hadde tro på idrettskarrieren til 14 år gamle Nils Jakob.

— Moren min nektet å betale klubblisensen fordi hun var sikker på at jeg kom til å slutte. Når det er sagt, må det legges til at foreldrene mine har vært fantastiske til å stille opp senere, sier han.

Hoff skjønte raskt at han hadde talent for denne idretten som går ut på å ta seg raskest mulig frem i vannet med båt og årer.

- Jeg trodde ikke at jeg hadde noen idrettsutøver i meg da jeg begynte. Men snart åpnet en helt ny verden seg. Det var en rå opplevelse da jeg plutselig klarte å ta armhevinger. Vi jakter den samme følelsen nå, vi vil klare ting vi ikke har gjort før.

Ren idrettsglede

Etter to års satsing ble han tatt ut til en nordisk juniorlandskamp.

- Det er den reneste idrettsgleden jeg har opplevd. Det å bli tatt ut på landslaget og få drakten med flagget i hånden, det var stort. Det var større enn OL-uttaket. For OL-uttaket hadde vi jo visst om en stund, sier den 27-årige medisinstudenten som er oppvokst i Finnbergåsen på Wergeland.

— Vi fikk litt av den samme gleden da vi kvalifiserte båten til OL i fjor. Etter det har vi ikke tenkt så mye på det. Men det er jo egentlig vanvittig stort!

Må heve seg to sekund

Det har i praksis vært klart at Hoff skulle til OL i London siden han og Borch kvalifiserte den norske båten med 8.-plassen under VM i fjor. Selv om det var båten som var kvalifisert, ikke mannskapet, var det ingen overraskelse at navnene til Hoff og Borch var blant dem som ble presentert i det første norske OL-uttaket. De to er samkjørt i båten gjennom de to siste sesongene, og de fikk en 4.-plass i VM i 2010. Båten har stadig nærmet seg verdenstoppen i klassen. De har ligget et par sekunder bak de beste i verden de siste månedene, før de slo til i verdenscupen i München og satte hele verdenseliten på plass.

- Det er åtte-ni båter som ligger i sjiktet rundt oss i toppen. Vi har tatt steg, men må ta et til for å ta medalje i OL, mener han.

Til tross for at Hoff er en utøver i verdenstoppen i sin idrett, er han et forholdsvis ubeskrevet blad i norsk offentlighet. Det har han et avslappet forhold til.

- Med tanke på sponsorer, hadde det sikkert vært en fordel med mer oppmerksomhet. Men samtidig gir det oss arbeidsro.