Nyheten om at fem unge spillere hadde signert kontrakt med Viking fikk kun notiser i avisene. Det burde fått langt mer oppmerksomhet, for dette bør være framtiden for Viking fotballklubb.
At neste års tropp skal settes sammen av 15 etablerte utespillere og resten i lovende unggutter blir stort sett begrunnet med at økonomien gjør dette tvingende nødvendig.
Viking sa nei til 10-15 millioner
Det er for så vidt sant. Viking er fortsatt i rød sone og det må kuttes kraftig på utgiftssiden. Viking får heller ingen hjelp fra rike onkler, sponsormarkedet er knusktørt og det er lite som tyder på at sesongkortsalget vil øke neste år.
Viking må være forsiktig med pengene, men Viking(og vi) bør også ha lært at penger ikke er alt. Viking hadde masse penger, men det ga ikke sportslig suksess.
Det er ting som tyder på at nåværende ledelse i Jåttåvågen har lært en lekse. Tiden da vi hentet spillere som både var dyre i innkjøp og dyre i drift er forbi.
I den store fotballverden er Viking en liten klubb i en bitteliten liga. Den eneste bærekraftige måten å drive en slik klubb på er å bli god på spillerutvikling.
Da tenker jeg både på utvikling av egne spillere gjennom egen ungdomsavdeling og på å finne unge talenter som gikk under radaren til storklubbene.
Abdullahi, Mets og Adegbenro er allerede eksempler på det siste. Signeringen av de fem ungguttene fra egne rekker er eksempler på det første. Steen, Bringsaker, Kleppa, Ryerson og Michalsen er alle lovende spillere. I tillegg har du Veen Uldal, Hummervoll og Martinsen som allerede hadde kontrakt. De fleste av disse spiller på yngre landslag og noen av dem kan bli nye a-lagsspillere. De må bare få en fair sjanse.
I sesongen vi akkurat har lagt bak oss har Zymer Bytyqi tatt steget fra lovende unggutt til nettopp a-lagsspiller. I 2016 må målet være at minst to nye tar dette steget. Da må de få sjansen. Da må tankegangen om viktigheten av spillerutvikling gjennomsyre hele klubben. I stedet for å kaste innpå Kieffer Moore de siste 15 minuttene burde det vært viktig matchtrening for spillere som Hummervoll eller Bringsaker.
Noen påstår at en slik modell vil gjøre at Viking ikke kan forvente sportslig framgang. Tabellen etter 2015-sesongen tyder på det ikke er så enkelt. På topp troner Rosenborg, men bak dem finner vi for eksempel Odd og Stabæk. Begge klubber med små ressurser som har vært tvunget til å finne gull i egne rekker og utenlandske uslepne diamanter. Felles for begge disse klubbene er også at de har dyktige trenere som ikke er redd for å gi disse spillerne sjansen.
Når Kjell Jonevret er blitt spurt om hvordan han ser på den nye virkeligheten i Viking, har han stort sett snakket ned klubbens muligheter til å hevde seg.
Jeg håper det er spill for galleriet. Jeg håper Kjelle ser på dette som en ny utfordring og lar de unge slippe til.
Hva mener du? Kan Viking glemme suksess med denne modellen? Eller har du tro på de unge?