I Bergens Tidende fredag kunne vi fortelle at idretten ikke vet hvor mange frivillige som mangler vandelsattest. Nå sier idrettsforbundet at de ønsker en forenklet modell, noe de allerede har vært i kontakt med Politidirektoratet og Øst-Finnmark politidistrikt som administrerer ordningen om.
— Vi ønsker at alle som har søkt og fått politiattest legges i et register hos politiet.Dersom det avsies en dom innenfor ett av de straffebudene som
omfattes av ordningen, ønsker vi at domstolene informerer politiet, som da må sjekke om hvorvidt den domfelte har en ren attest for oppgaver i en frivillig organisasjon, sier Per Tøien, leder i Idrettspolitisk avdeling.
Les saken her:
Idretten har ingen kontroll på hvor mange som mangler vandelsattest
Vil ha ny ordning rundt politiattest
Skulle det være slik at en person har levert en ren attest til en frivillig organisasjon, for eksempel i et idrettslag, ønsker idrettsforbundet at en ansvarlig person i sentralorganisasjonen skal få denne informasjonen fra politiet.
— Da kan for eksempel NIF sentralt ta kontakt med vedkommende, og meddele at vedkommende har en straffehistorikk som ikke er forenlig med oppgaver som innebærer et tillitsforhold til mindreårige i idretten, og derfor bør trekke seg fra slike oppgaver.
På denne måten tror altså Tøien at hele ordningen kunne ha vært forenklet – fordi alle kun vil behøve å søke om politiattest én gang.
— Utfordringen ville være å legge opp et system som ivaretar personvernet til hver enkelt, samtidig som det effektivt kan kommunisere med den det gjelder – og eventuelt det idrettslaget det gjelder, sier han.
Dette kan bli vanskelig å få godkjent av Datatilsynet, og leder i Stine Sofies Stiftelse er usikker på om det er veien å gå.— Vandelsattest gir falsk trygghet. Folk må ikke glemme at størsteparten av sakene som gjelder overgrep mot barn eller annet, blir henlagt, sier Ada Sofie Austegard.
Hun sier at hun ser utfordringen idrettslagene står overfor.
— Det sier seg selv at dette er vanskelig. En dag kan ikke treneren ha en trening, så stepper andre inn. Jeg har en datter som spiller fotball, og en sønn som har vært med på forskjellig – og plutselig er det vi som har kjørt til kamp. Skal vi også ha vandelsattest, da? Hvor skal grensen gå? Hvor mange treninger må en forelder ha for at det skal være nødvendig?
Kommentator Anders Pamer:
«Dette er alle idrettslags aller viktigste jobb»
Tettere dialog med politi
Austegard sier at vi må ta vare på frivilligheten.
— Vi må huske på at det kun er få unntak som ikke burde hatt disse rollene. De fleste gjør jo ikke slikt mot barn, det er stort sett fantastiske mennesker som bidrar i samfunnet – så det er viktig at vi tenker oss litt om. Vi må passe på at det ikke blir så komplekst at man ikke får med de frivillige, sier hun.
Hun mener ikke at man ikke skal hente inn vandelsattest, men at det finnes andre tiltak som kan være vel så viktige.
— Politiet må ha bedre dialog med klubbene. Hele Norge består ikke av store byer, om politiet kan ha møter med ledelsen, og holde foredrag for barn og unge i klubben. Her kan de informere om hvem de kan kontakte om de opplever noe som er grenseoverskridende. Dette vil frigjøre mye kontorarbeid for dem som sitter og skriver vandelsattester. Det handler mye om hvordan politi kan bruke ressursene på tiltak som er forebyggende. Vi vil jo ikke at det skal skje overgrep, og da er det for sent å sette inn tiltak i etterkant, sier hun.
Austegard mener at idrettslagene bør ha en egen kontaktperson, og at de må ta dette på alvor. Samtidig maner hun til sunn fornuft.
— Det er ingen tvil om at de som har en dragning mot barn og unge gjerne søker seg til miljø der nettopp barn og unge oppholder seg. Det er likevel ikke så utbredt at foreldre skal gå å være redd for å sende barna på håndballtrening eller annet. Vi må huske at overgrep og vold som oftest oppstår innenfor husets fire vegger.
Få barn tilbringer tid i garderoben: