I utallige timer, gjerne mens regnet høljet ned, dannet John Arne Riise grunnlaget for sin eventyrlige karriere på denne lille fotballflekken.

– Det ser helt annerledes ut her nå. Mye bedre og oppgradert. Da jeg holdt på her, var det bare ei humpete mark. Som et jorde. Og målene kan ikke sammenlignes, sier John Arne Riise og titter utover «Larsen-marka» på Slinningsodden.

18 år etter at han forlot Ålesund og AaFK til fordel for Monaco er han tilbake på Hessa, der eventyret virkelig starta.

– Her har jeg tilbrakt mange timer. I perioder var det snakk om to-tre-fire timer om dagen. Da blir det mange skudd. Men det var noe jeg elsket å gjøre, det var på en måte hobbyen min og interessen min å stå her og skyte, sier John Arne Riise.

Trente hele dagen

At ålesunderen – med en Champions League-tittel for Liverpool på samvittigheten – har lagt ned utallige treningstimer for å nå målene sine, er det liten tvil om.

– Om morgenen starta det gjerne med en løpetur før skolen. På skolen hadde vi gjerne ei økt med laget. Når jeg kom hjem, var det gjerne ut på banen her og spille i lag med andre eller å stå og skyte aleine. Jeg rakk noen timer før det var trening med laget, sier Riise.

Til treningen syklet han ofte. Fra Hessa og opp bakkene til Kråmyra. Det var gratis trening.

Samtidig er ikke John Arne Riise i tvil om at store deler av grunnlaget for den fryktede venstrefoten ble lagt på den såkalte Larsen-marka.

– Alle timene her er helt klart en av suksessfaktorene for min karriere, sier 35-åringen.

Spesialiserte venstrefoten

På Løkka var naboene, lillebror Bjørn Helge eller til og med presten Morten tidvis representert. Sistnevnte stilte som keeper. Men ofte var John Arne der aleine, i lag med en ball eller to.

– Jeg sto der ofte og skjøt mot mål, men ofte tok jeg med ballen ned mot busskuret og skjøt derifra. Siktet gjerne på en plass eller et punkt på jordet. Eller forsøkte å skru ballen rundt stolpen her nede. Jeg prøvde å finne posisjonene og teknikken som passet meg, sier Riise.

– Er det en slik dedikasjon som må til for å nå helt opp?

– Jeg visste at høyrefoten min nesten var ubrukelig. Normalt pleier man da å trene opp den litt. Men jeg var så fokusert på at venstrefoten var min styrke, at jeg prøvde å jobbe steinhardt for å gjøre den best mulig.

Jeg var ikke teknisk god, finter og sånt var jeg ikke god på. Som 12-13-åring kunne jeg drible folk, men når jeg kom opp i en alder skjønte jeg at styrken, løpskapasiteten og venstrefoten var min store styrke. Det trente jeg ekstremt for å utnytte best mulig, sier John Arne Riise.

Satte seg delmål

Allerede på Hessa-banen drømte John Arne Riise om å bli fotballproff. Samtidig minner han unge fotballtalenter på at det er viktig å ha flere tanker i hodet på vegen dit.

– Mange tenker altfor langt fram i tid. Jo visst var målet mitt å bli landslagsspiller, men på vegen dit hadde jeg alltid delmål. Da jeg var 14 år og kom på kretslaget, tenkte jeg fy f..., nå må jeg trene mer. Da ville jeg videre til fylkeslaget. Så ville jeg videre til G15-landslaget da jeg kom dit. Jeg fikk hele tida positive opplevelser som ga meg et skikkelig kick til å trene mer, sier John Arne Riise.

18 år etter at han forlot Ålesund til fordel for Monaco er han tilbake som Aalesund-spiller. Søndag spiller den hjemvendte trolig fra start mot Rosenborg. Fortsatt jakter John Arne Riise gode opplevelser.

– Både jeg og kona har fått et ekstremt kick av å komme tilbake til Ålesund. Nå ser jeg fram til å bidra på banen, sier han.