Under gårsdagens EM-kamp mellom Danmark og Finland segnet den danske midtbanespilleren Christian Eriksen om på banen.

Det ble gitt hjerte- og lungeredning på gressmatten, før Eriksen tilsynelatende i bevissthet forlot banen på båre. Hans tilstand er stabil, men han var søndag fortsatt innlagt på sykehuset for ytterligere undersøkelser.

Den danske landslagslegen Morten Boesen bekreftet på en pressekonferanse søndag at Eriksen hadde hjertestans.

– Det er vanskelig å si hvor nær vi var å miste Christian, men han var borte. Vi fikk startet hjertet hans igjen, men det var hjertestans, sier han.

Profesjonelle fotballspillere gjennomgår jevnlig hjerteundersøkelser, deriblant såkalt «screening». Hilde Moseby Berge har doktorgrad i hjertescreening av fotballspillere.

Krav om screening

Hun peker på at Eriksen ikke hadde fått lov til å spille kampen dersom han ikke var klargjort for spill.

– I fotballen har man krav om screening, men likevel har man ikke oppdaget at han har hatt en økt risiko, hvis han hadde det. Det er også mulig at han ikke hadde en økt risiko da han ble screenet. Det er fryktelig vanskelig å forutse hvem som får plutselig hjertestans i idretten. Man kan ikke screene seg ut av den risikoen, sier Moseby Berge.

Hun peker på at hendelser som i går får veldig mye oppmerksomhet, og at man lett kan få inntrykk av at hjertestans i idretten er veldig vanlig. Men det er det ikke.

En norsk kartlegging av dødsfall i forbindelse med fysisk aktivitet og idrett i aldersgruppen 15-34 år i perioden 1990-1997 avdekket 23 tilfeller. Det vil si om lag tre dødsfall per år.

Det er ikke godtgjort at toppidrettsutøvere har større risiko for plutselig hjertedød enn andre som driver idrett, står det på Olympiatoppens nettsider.

– For å kunne oppdage en økt risiko er det viktig å ta symptomer på alvor. Hvis man opplever noe nytt - brystsmerte, tungpust, hjertebank eller at man nesten besvimer, må man ta det på alvor, sier hun.

Stjerneeksempel

Professor og sjefslege ved Olympiatoppen, Roald Bahr, så gårdagens skremmende bilder. Han peker på at bildene viste et strålende eksempel på hvordan det skal gjøres.

– Medspillerne og dommeren reagerte og skjønte at dette var alvorlig. I løpet av kort tid var han lagt i stabilt sideleie av en medspiller, og det tok kort tid før landslagslege Morten Boesen var på plass, sier Bahr.

Samtidig sier Bahr at gårsdagens hendelse er et stjerneeksempel på at screening og helseundersøkelser ikke er veien å gå i idretten.

– Christian Eriksen er undersøkt gjennom mange år av kanskje verdens fremste kardiolog, professor Sanjay Sharma, som har ansvar for Tottenhams spillere. Eriksen er undersøkt på alle mulige måter for å avdekke risiko for hjertestans. Dermed er dette nok et eksempel på at det ikke er veien å gå.

Til Daily Mail sier Sharma at da han forsto at Eriksen hadde kollapset, så han over testresultatene igjen:

– Jeg tenkte: «Herregud? Er det noe vi har oversett?». Men jeg har sett på alle testresultatene og alt så perfekt ut, sier Sharma.

Professor Bahr sier at veien å gå i norsk idrett er opplæring av hele befolkningen i hjerte- og lungeredning.

– I dette tilfellet reagerte utøverne og dommer helt riktig. Det er også selvfølgelig viktig å ha riktig utstyr og kompetent personell som kan gjøre jobben når dette skjer. Det beste stedet å få hjertestans er i et maraton-løp. De har alt på stell og overlevelsesgraden er veldig høy. Førstehjelp er altså det viktigste tiltaket, sier Bahr.

– Alltid tilgang på hjertestarter

Idrettslege ved Olympiatoppen, Thomas Torgalsen, er lege for det norske håndballandslaget, og skal være med de norske OL-utøverne til Tokyo. Han forteller at de har godt innarbeidede rutiner på landslagene dersom det skulle oppstå hjertestans på banen.

– Vi har alltid tilgang på hjertestarter og vi har trent på hjerte- og lungeredning, sier Torgalsen.

Kardiolog Stein Ørn sier på generelt grunnlag at Eriksen vil gjennomgå en rekke undersøkelser på sykehuset:

** EKG-undersøkelse, for å registrere hjerterytmen

** Blodprøver

** Ultralyd og MR-undersøkelse

** Elektrofysiologisk undersøkelse, ved mistanke om rytmeforstyrrelser

** Genetisk utredning for å se om det er medfødte forstyrrelser i hjertet

** Undersøkelse av kransårene

– Det er viktig å lytte til om det eventuelt er tidligere hjertedød i familien, sier Ørn, som for tiden jobber med å utvikle en ny test som kan avsløre risiko for hjertestans. Målet er at en enkel blodprøve skal kunne gi folk svar på om man har et friskt hjerte.