VITENSPORTEN: Vi vet at helsegevinsten er stor dersom flere i befolkningen er mer fysisk aktive. Vi vet også at samfunnet kunne spart mye penger og man kunne vunnet mange gode år og god livskvalitet ved i enda større å grad prioritere forebygging, samt livsstilsendring hos de som er syke. Kreft er en alvorlig sykdom, men man kan gjøre mye for at helsen, livskvaliteten, trivselen og overskuddet opprettholdes eller forbedres.
Politikere og ledere innenfor helsesektoren må prioritere hva helsekronene skal til. Vurderinger som hvor mye helse man får for hver krone er da viktig. Det man bruker pengene på skal også være basert på kunnskap og forskning. Politikere og helsemyndigheter har nok hatt en tendens til å prioritere tiltak som man mener kan forlenge liv på kort sikt, eller effektivisere for å spare penger.
Forskning de seineste tiår har vist at regelmessig fysisk aktivitet eller trening er av positiv betydning for angst, depresjon, trøtthet som følge av sykdommen, helserelatert livskvalitet, fysisk funksjon og fysisk form selv om man lever med kreftsykdom. Om en lever lenger ved å være fysisk aktiv, eller om samfunnet sparer penger på at flere som har kreft blir mer fysisk aktive, har vi ikke hatt god nok kunnskap om.
Internasjonalt samarbeid
Ved UiA har vi hatt en viktig rolle i et stort forskningsprosjekt, Phys-Can, med involverte forskere fra Norge, Sverige, Danmark, Nederland og England. Flere hundre pasienter som hadde fått kreft, trente styrke og utholdenhet med lav-til-moderat eller høy intensitet i seks måneder. Det ble brukt rundt 30.000 kroner på trening til hver pasient.
Deltakerne i treningsgruppene fikk målt sin fysiske form, utdelt pulsklokke, treningsdagbøker og materiell og deltok i ukentlig (helst to til tre ganger per uke) veiledet trening. De fikk også gratis tilgang til treningsfasiliteter og medlemskap på et treningssenter. Flere kyndige trenings- og helsefysiologer og fysioterapeuter fikk opplæring og fulgte pasientgruppene tett.
Lang kartlegging
Samtidig gjennomgikk pasientene sin foreskrevne behandling. Vi kartla alle utgiftene som samfunnet hadde til pasientene i denne perioden. Dette innebar all behandling og medisiner under treningsperioden og i 12 måneder etter. Også samfunnets utgifter i forbindelse med sykefravær ble kartlagt. Kostnaden ble rundt 500.000 kroner per pasient (i gjennomsnitt). Treningsgruppene ble videre sammenlignet med en gruppe som ikke fikk det samme tilbudet om trening.
Våre resultater viste at det ikke var en forskjell i de samlede utgiftene til pasienter som deltok i treningsgrupper og de som ikke deltok. Dette hadde vi ikke forventet. En av årsaken til at utgiftene til treningsgruppene ikke var høyere enn for gruppa som ikke trente, var at treningsgruppene samlet sett brukte mindre medisiner og hadde færre sykedager. Om kostnaden er den samme, så gir det mer mening å sette inn ressursene der du også får ekstra helsegevinster. Det bør derfor bli satt av tid og ressurser på helsebudsjettet slik at også kreftpasienter får trene under behandling.
