– Det har vært flere trøkker opp igjennom, sier Kalvå, mens hun sitter i sofaen på luksushotellet Alpengold i det populære vintersportsstedet Davos.

Hun bruker litt tid på å tenke når VG spør hvilken av «smellene» som har vært den verste gjennom karrieren.

Det er ikke så vanskelig å svare på slike spørsmål nå. Hun er stinn av selvtillit. Sist helg tok hun steget opp på pallen for første gang i et verdenscuprenn, en prestasjon kusinen Marit Bjørgen ga henne masse ros for.

I Davos er hun Norges sterkeste kort før søndagens 20 kilometer fristil.

KARRIERENS STØRSTE DAG: Anne Kjersti Kalvå her sammen med finske Kerttu Niskanen etter andreplass og palljubel etter 10 kilometer klassisk på Beitostølen sist helg. Foto: Terje Pedersen / NTB

Det hadde vært nærliggende å tro at trønderen fra Lundamo ville peke ut coronasmitte og et OL som gikk i vasken sist sesong.

Men den største nedturen i karrieren, som kunne fått størst konsekvenser, kom våren 2019.

– Det var da jeg ble kastet ut av rekruttlandslaget fordi jeg var for gammel, sier hun alvorlig.

Hun hadde lagt bak seg en sterk sesong da også. Men plutselig fikk hun og en rekke andre utøvere beskjed fra Skiforbundet om at de hadde endret alderskravene for å være en del av rekruttlandslaget.

NRK skrev den gangen om endringen, en endring som skapte sterke reaksjoner blant flere herreutøvere.

Kalvå, den gangen 26 år, var blant dem som falt utenfor.

– Jeg var jo den første som skulle være med på det laget (etter resultatene) eller den siste til å bli tatt ut på elitelaget. Men etter den beskjeden begynte jeg å søke studier og var usikker på hva jeg skulle gjøre, sier hun.

– Hvordan var følelsen da du ble «kastet ut»?

– Det blir en blanding. Jeg var sint på grunn av det, så var jeg lei meg og mistet troen. Jeg har vært nærme lag mange ganger og akkurat ikke blitt med. Du får følelsen av at folk har mistet troen på deg.

STØTTE: Didrik Tønseth, her på pallen sammen med Pål Golberg og Andrew Musgrave under verdenscupen på Beitostølen sist helg. Foto: Terje Pedersen / NTB

Kjæreste og samboer Didrik Tønseth er også på plass i Davos for å gå søndagens 20 kilometer i fristil.

Han husker godt tiden der Kalvå var langt nede.

– Du får deg noen trøkker. Sånn er det å være skiløper. Så lenge de ikke har bruk for deg, så er det rett ut, sier Tønseth, som selv har snudd mye motgang til å bli en av Norges sterkeste distanseløpere.

– Men det året hadde hun gått fort nok også. Jeg skjønner det er frustrerende når du har prestert og får slengt et alderskort som argument mot deg.

Han svarer også «ja» på VGs spørsmål om han husker at hun søkte på studier.

– Det er en brutal hverdag som rekruttløper. Den gjengen legger alt i det. Og så er det ikke noe å falle tilbake på eller noe du skal leve av.

Den korte historien er at Kalvå ikke ga opp. Hun fant ny motivasjon på regionlaget i Midt-Norge før hun kjempet seg til landslagsplass.

– Det har vært noen runder der jeg har tenkt at dette ikke er noen vits. Men så går det en faen i deg når folk rundt ikke har troen.

– Du vil motbevise og så har jeg hatt den indre driven på at jeg har mer inne. Og nå har jeg fått det ut med et team rundt meg som har samme troen og motivasjonen, sier Kalvå.