Det er februar og det var på gress i Spania. Det var en 90 minutter lang treningsøkt midtvinters. Men for Brann var det gravalvor. De forberedte seg på Sarpsborg-kampen som om det var cupfinalen. Rikard Norling og to av hans assistenter betraktet Sarpsborgs forrige kamp allerede fredag.

Lørdag begynte formasjonsterpingen. Norling slepte rundt på spillere, flyttet dem halvmetere i den ene eller andre retningen. Ga direktiver om press, avstander mellom ledd og om hvordan innlegg skulle forhindres.

Så, etter halvannen time med intens coaching fra sidelinjen, vant Brann. For første ordentlige gang i år (6-0 over Fana var en kamp mellom to reservelag).

Du kan godt si at det er februar og La Manga, men serien kommer fort. Denne måten må vi kunne vinne på i mange, mange kamper i serien også. Vi trengte det enormt, sier Jonas Grønner.

— For å få arbeidsro

Han hadde saltrender på drakten etter å ha gitt alt. Han var ikke alene. Brann ga absolutt alt i alle dueller. De leverte ikke pen fotball. Det var ikke "vackert" eller "fotboll med själ". Det var bare nøyaktig, knallhard disiplin og hardt arbeid.

— Vi gjorde dette virkelig nøye. Det var vi enige om før kampen. Vi skulle gjøre alt rett og skikkelig, med det defensive som utgangspunkt. Og det gjorde spillerne.

I 1. omgang skjedde det ingen verdens ting. Sarpsborg hadde noen få spede forsøk. Brann-spillerne forflyttet seg klokt, ga ikke bort rom eller tid til Sarpsborg i det hele tatt. Dørgende kjedelig. Høy maling-som-tørker-faktor.

Etter pausen ble det gradvis mer fart i sakene offensivt. Kristoffer Larsen begynte å herje. Brann skapte en sjanse på, av alle ting, en corner. Sarpsborg scoret selvmål.

Etter målet var Brann gode. Direkte gode.

På kne eller hoppende på sidelinjen sto Rikard Norling. Og grylte som aldri før.

— Det var nesten som konkurransecoaching, til og med mer enn det i noen faser. Dette var en uvanlig viktig seier, sier Norling.

- Hvorfor?

— Nei, hadde vi gått på en "snyting" til her, da... Vi behøvde en seier og vi behøvde å kjenne at vi kan være stabile taktisk. For å få arbeidsro.

- Få inn vinnerkultur

Brann endte opp med å holde nullen for første gang siden i august i fjor. Det er mer enn et halvt år siden, det. I den perioden har Brann blant annet rykket ned, tapt mot et 2. divisjonslag, solgt sin beste spiller og fått nedslående medisinske meldinger om viktige menn som Marcus Pedersen og Vadim Demidov.

Da betydde det litt ekstra å slå et eliteserielag.

— Dette var uvanlig viktig. Det blir uvanlg viktig å vinne hver treningskamp nå fremover. Vi må få inn vinnerkultur. Vi må begynne å vinne kamper over tid, konstaterer Jonas Grønner.

— Vi må innse at selv om vi heter Brann og er i denne divisjonen, kan vi ikke spille oss gjennom det. Vi må ha en lagånd og en jobbekultur i bunn også når vi kommer på 15 centimeter høyt gress mot Jerv eller Levanger eller hva det måtte være. Vi må ha en stolthet i det defensive arbeidet og jobbe utfra det.

Fredrik Haugen og Kristoffer Barmen arbeidet som slaver på midtbanen. Haugen er med på at dette var en uvanlig viktig seier i en uviktig kamp.

— Det ble ikke delt ut noen poeng, men det er viktig å vise at vi kan ta lag vi skal være på nivå med. Det satt bra defensivt, vi løp mye og var solide. Det ble mye mer kompakt enn sist kamp. Vi var veldig «på».

Bare stoikeren Barmen hadde et annet syn.

— Neida, dette var trening for oss. Vi trengte ikke å bevise noe for oss selv, vi vet vi har kvaliteter i laget som gjør at vi stiller uvanlig sterkt, sier han.