Aftenpostens fotballekspert Lars Tjærnås. Foto: Ørn E Borgen

Det var en turnering for gutter født i 1995. Det var i 2011. Jeg tror det var i juni.«Artig at de lar maskoten få spille litt også», sa en person bak meg.

Stemmen inne i Valhall i Oslo var sarkastisk, og ble etterfulgt av en litt hånlig latter.

Den skulle snart stilne.

12-åringen som imponerte

Landets beste 15-åringer var samlet på en eliteturnering for norske toppklubber. Strømsgodset var blant de inviterte. Selve kampen husker jeg lite av, men jeg husker det som skjedde da en spiller som knapt virket større enn en brusflaske, mottok ballen første gang.

Han dempet den ikke så den lå stille, slik de fleste andre gjorde. Han berørte den nøyaktig i riktig retning og vinkel vekk fra den dobbelt så store spilleren som hadde sprintet for å ta ballen fra småtassen.

Det var garantert ikke første gang Martin Ødegaard forbløffet både dem og oss som så på. Han var tre eller fire år yngre enn motstanderne.

Det var umulig ikke å se at vi så noe helt spesielt. Samtidig var det umulig å ane hvor langt han skulle komme i løpet av noen få år.

Har jobbet hardt

Vi vet nå mye om hvor hardt han har jobbet for å komme til verdens største klubb. Vi har hørt om en million ballberøringer og noen tusen timer på løkka eller på banen. Vi vet at han har en far som opplagt har gjort mye riktig og hjulpet han på veien. Alt dette er viktig og riktig. Det er likevel ikke det aller viktigste.

Et medfødt talent kan ta deg langt. Kombinert med hardt arbeid kan det ta deg enda lenger. De som når aller lengst har likevel en egenskap forbeholdt noen ytterst få.

Det som skiller Martin Ødegaard fra nesten alle andre unge spillere jeg har sett, er hans intuisjon.

De beste spillerne gjør valg på banen som ikke står i noen lærebok. De gjør valg fordi de føler at det er det eneste naturlige der og da. Der boka – og treneren – gir et sett av løsninger, ser eneren en mulighet som er bedre. Slik er Magnus Carlsen. Slik er Petter Northug. Og slik er Martin Ødegaard.

Steget foran

Når du har kombinasjonen av ytterst finslepen ballbehandling og evnen til å se løsninger de færreste andre ser, ligger du alltid et steg foran motstanderen.

Det gjør at en gutt på 16 år har en fotballintelligens tilsvarende en veteran. Det er denne «totalpakken» som ble så fristende for verdens største klubb at de anstrengte seg til det ytterste for å få signaturen til en unggutt fra Drammen.

Du sier ikke nei til verdens Real Madrid. Nå starter klubb og spiller veien videre sammen. Den trenger ikke bli uten humper.

Det viktigste for begge parter er trolig felles forståelse av at dette er et «langt løp». Martin Ødegaards valg skal ikke evalueres til sommeren eller om ett år. Vi må se forbi det.

Målet for både han og klubben er at han blir den beste utgaven av seg selv. Formelen for det er enkel. Det er summen av treningstilbud pluss kamparena pluss trivsel.

Trivsel handler mye om å være seg selv, men tilpasse seg kulturen. Å lære språk fort blir sentralt. Mange mener fotballspråk er universelt. Det er kun en kvart sannhet. Han bør forstå, og kunne gjøre seg forstått, i det daglige så raskt som mulig.

De beste instruktørene

Treningstilbudet er udiskutabelt. Han får trene med verdens beste spillere og trolig blant verdens beste instruktører.

Kamparena kan bli en utfordring hvis det kortsiktige målet er å spille fast i Real Madrid. Jeg er likevel overbevist om at vi grovt undervurderer klokskapen hos begge parter hvis vi tror at dette er «hugget i stein». Det er garantert et tema som er diskutert, og utlån en periode når tiden er moden er en svært mulig løsning.

Det er et annet alternativ også. Det handler om at stjernene i Real Madrid får samme opplevelse som midtstopperen i Valhall når de skal forsøke å ta ballen fra den lille gutten. I så fall kan veien inn på laget bli kortere enn vi tror.

Profil: Martin Ødegaard

Født 17. desember 1998 (16 år) i Drammen

Posisjon: Midtbane

Klubb: Real Madrid

Tidligere klubber: Strømsgodset og Drammen Strong.