I kjølvannet av overgangen til Martin Ødegaard fra Strømsgodset til Real Madrid, dukker mye større spørsmål enn lønnen hans opp, hva skal til for å få frem flere talenter som ham, og er Martin et produkt av en målrettet og systematisert talentutvikling i norsk fotball?

Stortalentet, 16-år gamle Mink Peeters fra Ajax i Nederland, har også skrevet under for Real Madrid. Og i treskolandet skrives det knapt om det. Peeters er også en moden og klok spiller for alderen. Han er en god dribler, utstyrt med et presist og godt pasningsben, har god forståelse for (lag)spillet og er i tillegg kjapp i forflytningene.

Nederlenderne har kultur og tradisjon for å utvikle gode fotballtalenter, og derfor er det heller ingen hysteri når unggutten drar til Madrid. Dessuten, som de i Ajax vet bedre enn de fleste, å være et talent gir ingen garantier for å vokse inn i himmelen, det er bare et svært godt utgangspunkt for en god karriere.

Svaret på spørsmålet i første avsnitt er nei. God og systematisk spillerutvikling er unntaket fra regelen. Martin er et produkt av et medfødt talent og gode gener, et godt og trygt fotballmiljø, og en pappa som er svært dyktig i faget spillerutvikling. Riktig læring, som har stimulert gutten til å — terpe og leke - mye mer enn alle andre. Dessuten så handler dette om foreldre med både resurser til å ta utgiftene til å bygge en egen kunstgressbane i nærområdet, og til å ha både tid og kunnskap til å bidra til riktige prioriteringer i treningsarbeidet.

Hva med alle de talentene som hverken har foreldre som stiller opp for dem, har økonomi til å bygge kunstgressbaner i nærområdet, eller som ikke har råd til å betale for kommersielle fotballtilbud?

I dag er hele systemet bygd på frivilighet. Som oftest betyr det at en pappa eller mamma tar på seg trenervervet (aktivitetsvervet), fordi sønnen eller datteren er over gjennomsnittet interessert i fotball. Det betyr igjen at et fotballtalent, med forutsetninger til å bli god, både kan være heldig, eller uheldig, med hvem de får som trenere. Med andre ord er det mange steder helt tilfeldig om fotballtalenter får dyktige trenere . Eller flaks for å bruke et annet ord.

Både du og jeg kjenner til eksempler hvor unge «fotballgærne» gutter og jenter ikke har et tilbud om å spille fotball i vintermånedene. Og det finnes faktisk klubber som sier; at hos oss er det håndball som teller om vinteren. Som betyr at det finnes mange som ikke har et fotballtilbud fra november måned og til mars. Det er mange ballberøringer og påvirkninger å gå glipp av.

Disse utøverne står da igjen med kommersielle tilbud, som blant annet Coerver Coaching, for å dekke behovet for å spille fotball i vintermånedene. Ser man på prosenten av barn og unge som spiller på kretslag og landslag, så har en høy andel betalt for god spillerutvikling gjennom Coerver Coaching, og andre tilbud utenom klubbregi. Noen tilbud er også privat initierte.

God spillerutvikling, med fokus på individuell utvikling er et eget fag. Det å drille, terpe og øve barn på å bli god med ballen, og til å foreta riktige taktiske valg, er ikke forbeholdt alle. Fremdeles er våpenet til mange i norsk fotball, organisering, fysikk, spillestil, langpasninger og fokus på resultatet. Og det behøver ikke å samsvare med god spillerutvikling. Av og til kan det være tvert om.

En utopisk, men spennende tanke; tenk om pappa Martin Ødegaard, Hans Erik, hadde fått følgende tilbud fra NFF; Du får et budsjett på 25 millioner per år, for å bygge opp spillerutviklingsbaser på strategiske steder i Norge. Velg ut og lær opp de du mener er egnet til å bli instruktører. Samarbeid med klubbene i bydeler, om å gi talentene et bedre tilbud enn hva klubbene alene evner å tilby.

Vi, NFF, øremerker dette beløpet hvert år, og vi tenker langsiktig.

Kanskje han kan få tilbudet når han kommer tilbake fra Madrid?

Og med det være med på å utvikle den neste Martin, da i regi av en målrettet satsing fra AS Norsk Fotball.

Sportslig hilsen Roar