En god kamp blir etterfulgt av en svak en. En god omgang blir etterfulgt av en brukbar en. I sum gir det inntrykk av et Brann-lag som sliter med mye om dagen.

2-3-tapet mot Hammarby kom etter en kamp der Brann i én omgang var rystende svake. Å dra helt til Stockholm for så å ankre opp inne i egen sekstenmeter, og spille uten at en presser motstanderne, virket nesten uforståelig. Nyopprykkede Hammarby var et bra lag, men Brann møtte dem med en respekt som om det skulle være en mesterligavinner på andre siden av banen.

Kommentator Tore Strand.

Brann kan være lykkelige for den manglende effektiviteten hos hjemmelaget, for med kun 1-0-ledelse til Hammarby ved pause, var Brann utrolig nok inne i kampen. Utrolig fordi prestasjonen før pause var syltynn.Hvor mange balltap Brann hadde, vet jeg ikke. Spesielt på sentral midtbane mistet Fredrik Haugen og Eirik Birkelund ballen den ene gangen etter den andre, og sørget for at Hammarby fikk kontringene og mulighetene de håpte på.

Ingen direktiver

Det er bekymringsverdig at det fortsatte slik til siste stund. Hvordan Rikard Norling kunne se på det som skjedde uten å komme med krystallklare direktiver, forstår jeg ikke. For fem minutter før slutt kom nok et balltap på midten, og det var muligheten som Hammarby trengte for å score 3-2-målet som avgjorde kampen.

Fem minutter før pause kom det eneste offensive initiativet i en svak førsteomgang av Brann, verdt å nevne. Fredrik Haugen fant Erik Huseklepp med en fin stikker, men det stemte ikke helt for Brann-spissen da han skulle avslutte.

Det var imidlertid et aldri så lite signal om at kanskje Brann hadde mer på gang enn det spinkle de viste før pause. Beviset kom syv minutter ut i andre omgang da et fint angrep i regi Erdin Demir, Erik Huseklepp og Kasper Skaanes endte med at Kristoffer Larsen kunne sette ballen i mål.

Enda mer Brann-jubel ble det da Jakob Orlov fikk vist det svenske publikum at han har nese for scoringer, da han stusset et Kristofer Larsen-innlegg i mål. Brann sto høyere og var mer direkte i sin stil i denne perioden, men defensive feil ødela dagen.

Godt keeperspill

Azar Karadas la Kennedy Bakirioglui unødvendig i bakken og sørget for svensk utligning fra straffemerket, før mer Brann-slurv sørget for tap. Dermed sitter en igjen med et inntrykk av at Brann langt fra er striglet og klar til seriestart.

Positivt var det imidlertid å se at Alex Horwath vartet opp med keeperspill av høy klasse. Så lenge Piotr Leciejewski er ute med skade i flere uker, var amerikanerens spill mellom stengene betryggende. Foran ham avslørte Fredrik Pallesen Knudsen tempoproblemer, mens Azar Karadas svinger i prestasjonene. Noe som godt kan bety at stopperparet neste mandag mot Fredrikstad heter Bismark Acosta og Jonas Grønner.

Så lenge Brann vegrer seg mot å kjøpe en sentral midtbanespiller, er konkurransen mindre om plassene på midten. Verken Fredrik Haugen eller Eirik Birkelund imponerte, og det kan virke litt i tidligste laget å satse på lørdagens innbytter Vadim Demidov fra start.

Så lenge Jakob Orlov og Kristoffer Larsen scorer mål, er det liten tvil om deres plasser, og både Erik Huseklepp og Kasper Skaanes viste i glimt at de kan bli verdifulle bidragsytere.

Midtbanedilemma

Norlings dilemma synes å være måten han bemanner midtbanen på.

Med kun to sentrale midtbanespillere som ikke har sin styrke i duellspillet, er Brann et lag som sjelden vinner midtbanekrigen. Den tapte de med glans mot Hammarby.

Kampen tapte de fordi ingen på verken bane eller benk så nødvendigheten av å luke bort de mange balltapene.