TROMSØ: — Jeg kjente at jeg fikk tårer i øynene da jeg sto på NRK-podiet. NM er stort for meg, og jeg har alltid likt å gå stafett. Det er det skirennet som viser frem alle bak landslaget, sier Meråker-løperen til Adresseavisen.

Søndag formiddag gikk hun inn til NM-sølv på stafetten for Varden Meråker. Sammen med henne på laget gikk Kathrine Harsem og Anniken Jørgensen.

Vardens lag jubler for sølv på NM-stafetten. Fra venstre Marthe Kristoffersen, Anniken Jørgensen og Kathrine Harsem. Foto: Richard Sagen

Slått av Heming

Heming, med Karianne Jevne, Fanny Horn Birkeland og Astrid Uhrenholdt Jacobsen, ble for sterke og sikret gull.

— Vi hadde ganske god klaring bakover da jeg gikk ut. Jeg hadde én jobb, og det var å ta igjen hun som vekslet foran meg. Jeg kjente fort at det gikk ganske greit. Da handlet det bare om å gå jevnt og ikke gå på noen sprekk. Å gå ordentlig på ski uten å ta noen sjanser.

I mål var Kristoffersen drøye minuttet bak vinner Heming. Lillehammer tok tredjeplassen foran hjemmefavoritten Kvaløysletta.

Stortalent

Etter å ha blitt regnet som et av verdens største talenter på juniornivå, slo Kristoffersen tidlig gjennom som senior. 26-åringen gikk på Norges stafettlag allerede i Liberec-VM i 2009. Samme sesong ble hun nummer tre på 10-kilometeren i verdenscupen i Lahti.

I flere år var hun blant landets beste kvinnelige løpere. Så kom motgangen. I år satser hun på egen hånd, utenfor landslaget, etter å ha slitt kraftig i lang tid.

— Kroppen har ikke svart som i år på mange år. Selv om jeg ikke er best i løypa, så er jeg mange hakk bedre enn i fjor.

Kristoffersen har Ole Morten Iversen, far til stjerneskuddet Emil Iversen, som trener.

GRATULERER: Vardens Marthe Kristoffersen gratulerer Astrid Uhrenholdt Jacobsen (i grønt) med NM-gull. Foto: Richard Sagen

Livets skole

— Jeg har trent litt mindre og ikke tynt kroppen like mye som i årene før. Jeg begynte å trene hardt først i september. Før det fokuserte jeg på hurtighet og god, solid mengdetrening.

Hun er fortsatt langrennsløper på heltid.

— Jeg går livets skole, som jeg liker å kalle det. Hvis kroppen har vært nedkjørt før, så er det dumt å putte inn et ekstra moment igjen i år. Foreløpig er det kun ski.

Mer eierskap

— Hvordan er livet utenfor landslaget?

— Jeg har veldig bra støttespillere, en bra trener og en bra klubb. Jeg synes det ikke å være på landslaget er en ny ting, men absolutt ikke en dårligere ting.

- Savner du noe fra landslaget?

— Selvfølgelig savner jeg de som er der. Jeg var på landslaget i sju-åtte år og savner de vennene jeg har der. Landslaget har et proft opplegg og alle savner det til tider. Men nå har jeg mer eierskap i det jeg gjør.