Mellomdistanseløper Hedda Hynne er samboer med treneren sin, Erik Sakshaug. For dem funker det veldig fint. Therese Alice Sanne

Ny undersøkelse: Kjærlighetsforhold mellom trener og utøver bør unngås

OL-utøver Hedda Hynne er sammen med trener Erik Sakshaug. De får det til å fungere godt til tross for motgang, tvil – og forskernes funn.

Publisert: Publisert:

Da friidrettstreneren Erik Sakshaug skjønte at det kunne bli noe mellom ham og utøveren han trente, mellomdistanseløperen Hedda Hynne, måtte han gå flere runder både med seg selv og en idrettspsykolog. Dette var ikke bare greit. Men han landet på at det var mulig.

– Min første tanke var at jeg måtte slutte som trener. Jeg tok kontakt med idrettspsykolog Frode Moen allerede før jeg hadde snakket med Hedda. Han ville vente til vi visste mer om hva det var som egentlig lå i luften. Og han pekte på mange forhold hvor trener og utøver var i nære personlige relasjoner som også fungerte og fungerer godt, sier Sakshaug til Aftenposten.

I dag er Hedda Hynne og Erik Sakshaug kjærester og samboere samtidig som de har et forhold som trener og utøver. Hun er for tiden Norges beste 800-meterløper og var 14 hundredeler unna en finaleplass under VM i London i fjor. Hun deltok også i OL i Rio i 2016.

Erik Sakshaug tok kontakt med idrettspsykolog før han ble sammen med Hedda Hynne. Heiko Junge, NTB scanpix

Problematiske relasjoner

Men skal vi tro en fersk undersøkelse gjort ved Norges idrettshøgskole, er ikke kjærlighet og forhold mellom trenere og utøvere spesielt lurt.

I undersøkelsen er 36 topptrenere intervjuet om trenerrollen og kjønn.

– Både mannlige og kvinnelige trenere finner slike forhold mellom trener og utøver veldig problematiske, og er tydelige på at de mener det ikke er akseptabelt av ulike grunner, sier professor emerita Kari Fasting ved Norges idrettshøgskole.

Hun er leder i en forskningsgruppe der også professor Mari Kristin Sisjord og forsker Trond Svela Sand er med.

Les også

Den nye regelen som rammer OL-stjernen, skaper massiv debatt: – Utfordrer grensene mellom menn og kvinner

Kun tre hadde involvert seg

Topptrenerne ble intervjuet om synspunkter og holdninger slike forhold, deres erfaringer og eventuelle konsekvenser det kan ha. De ble også spurt om hvordan forhold kan håndteres og hvilke refleksjoner de hadde rundt en profesjonell trenerrolle.

Trenerne i undersøkelsen er 24 kvinner og 12 menn som representerte 25 idretter. De var eller hadde vært landslagstrenere og/eller var klubbtrener for toppidrettsutøvere.

Bare tre av dem hadde vært involvert i et forhold til en av sine utøvere.

Professor emerita Kari Fasting og forsker Trond Svela Sand ved Norges idrettshøgskole (NIH) har intervjuet topptrenere. Bugge Mette

En mannlig trener hadde giftet seg med en utøver og en kvinnelig trener hadde, da hun var utøver, giftet seg med treneren sin. Begge disse var fremdeles gift.

Mener det skaper negativt fokus

Et hovedfunn er at både de mannlige og de kvinnelige trenerne syns slike forbindelser er veldig problematiske. De er tydelige på at det ikke er akseptabelt av ulike grunner.

– De har erfart at det kan ha en negativ innvirkning på miljøet, og at det kan skape problemer for både klubb, trener og utøver, sier Fasting.

Hun mener dette sitatet fra en mannlig trener illustrerer dette:

«Problemet er at hvis du trener et lag, og du har et forhold til en av de kvinnene du trener, så vil det ikke fungere. Det kan være ok for denne ene utøveren, men man ender opp i situasjoner hvor man bruker mye energi på denne ene utøveren, og det gjør det veldig vanskelig.»

– Større fordel enn ulempe

Nå har Hedda Hynne og Erik Sakshaug ikke de samme problemene ettersom han har hovedtreneransvar for bare én utøver. Og etter at de ble et par og det hele var ute i det åpne, har det vært stort sett uproblematisk.

– Det ble aldri noe tema at jeg skulle slutte å være trener, men vi så det heller som en stor fordel mer enn en ulempe, forteller Sakshaug.

Hynne er selv klar på at det er foretatt et lykkelig valg, og at det går an å kombinere trener/utøver-roller og det å være kjærester.

– Det er viktig for meg å ha med Erik. Vi forstår hverandre. Jeg vil ha ham der, selv om jeg kan prestere uten ham også, forteller hun i et intervju med Adresseavisen.

Hedda Hynne og Erik Sakshaug er både team og samboere. Therese Alice Sanne

Miljøet ble ødelagt

Kari Fasting fikk opplysninger fra en trener som fortalte om ett tilfelle hvor miljøet raknet helt da forholdet mellom trener og en av utøverne ble kjent.

– Den treneren som hadde giftet seg med en utøver, fortalte at han var ekstremt nøye med at hun måtte gjøre alt bedre enn de andre. Han stilte mye høyere krav til henne enn resten av de aktive, forklarer Fasting.

Erik Sakshaug er også klar på at det er lettere å være kjærester i individuell idrett.

– Hadde jeg vært trener for et lag med Hedda på laget, så hadde jeg nok avsluttet trenerjobben. I slike tilfeller har du relasjoner til andre utøvere som trolig kunne ha skapt uro, sier han.

Professor Fasting mener det interessante er at menn og kvinner har samme holdninger. Mannlige trenere er imidlertid veldig kategoriske på at man ikke skal innlede forhold til utøvere, men det er noen kvinner som sier at «å forelske seg er en naturlig del av livet» og at «kjærlighet ikke har noen grenser.»

Les også

Uhrenholdt Jacobsen ønsker å fortsette karrièren. Det er bare ett problem.

– Men hva hvis det likevel oppstår «søt musikk» mellom en trener og en utøver han eller hun har ansvaret for?

– Da mener topptrenerne vi har intervjuet, at åpenhet er viktig, det vil si å snakke om det i miljøet. Videre at trener-utøver-forholdet som en tommelfingerregel bør avsluttes. Det kan skje enten ved at treneren eller utøveren forlater laget/klubben. Dette er også i overensstemmelse med ett av punktene i retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep i idretten i Norges idrettsforbund.

Kari Fasting. Mette Bugge

– Vi vet jo at trenere kan ha en viss makt over utøvere, og at en utøver kan føle seg presset til å inngå et forhold. Forekommer det?

– Det er vist i undersøkelser fra andre land, men var ikke et tema i intervjuene i denne undersøkelsen. Det er gråsoner med tanke på seksuell trakassering og overgrep, hvor alder også er viktig.

Fasting legger til at seksuell trakassering ofte handler om makt og at en utøver er avhengig av treneren for å nå sitt mål. Derfor er det ingen tvil om hvem som har ansvaret. Det er den som sitter på ulike former for makt.

Professoren er opptatt av at etikk, grensesetting og profesjonalitet i trenerrollen må komme med i trenerutdannelsen.

– Jeg sier ikke at det ikke er inne, men det virker som det er varierende praksis. Ofte er det trenerne som bringer dette temaet på banen selv. De topptrenerne vi har intervjuet virket svært bevisste på sin egen rolle. Det var imidlertid overraskende at bare åtte kvinner (38 prosent) og syv (78 prosent) menn hadde undertegnet etiske retningslinjer i forbindelse med sin treneransettelse, noe som burde være obligatorisk for alle trenere.

Ikke lurt å hemmeligholde

Fasting har jobbet med disse problemstillingene i en årrekke og har erfaring fra klubber og lag med at hemmeligholdelse er det verste.

– Det er viktig at trenere er bevisst sin maktposisjon og ikke overskrider grensene, men er profesjonelle i sin trenerrolle, hvilket norske topptrenere som gruppe synes å være.

Publisert: