Hvis Lars Lagerbäck får orden på forsvarsspillet, så kommer Norge til å kjøre kontringer så det uler, da får vi kanskje litt underholdning på kjøpet.
Norge mønstrer et landslag uten stjerner. Vi har fått en landslagssjef som går for å være nesten like kjedelig som fotballen han spiller. Hans første prioritering er å få orden på forsvarsspillet. Her lukter det ikke sexy fotball.
Om dette høres negativt ut, så er det absolutt ikke meningen. Men en dose realitetsorientering av opinionen kan være fornuftig. Jeg minnes fortsatt tiden på 90-tallet da vi hadde et landslag som kunne slå hvem som helst, men som ikke spilte fancy og underholdende nok for Ola nordmann. Vi var så kvalmende høye på oss selv at noen av oss mente vi kunne slå Brasil ved å spille som Brasil.
Du må aldri, aldri si sannheten om norsk fotball!
Siden har vi hatt mange landslagssjefer som skulle utvikle laget med fancy formasjoner og kreativt angrepsspill. På det verste var det naivitet på grensen til dumskap. Som da laget vårt dro til Frankrike og forsøkte å stå høyt uten press på ballfører. Frankrike var snill som lot oss slippe med 0–4 den kvelden.
Lars Lagerbäck, en fotballklok realist i beste 4–4–2-tradisjon, skal få tid til å gjennomføre en sakte revolusjon, eller retur til prinsipper fra 90-tallet om man vil. Først vil han få orden på forsvarsspillet. Norge skal være et vondt lag å spille mot og vanskelig å score på. Det betyr at alle må jobbe steinhardt og disiplinert. Laget skal spille aggressivt og samlet forsvarsspill. Tiden er ute for spillere som er sløve på returløp og liker å leke med ballen på feil sted.
Slik spiller Norge mot Tsjekkia: En «bamse» og Tarik på topp
Lagerbäck vil spille med liten risiko, altså vil han ha ballen vekk fra egen banehalvdel med enkle midler.
Angrepsspillet handler i stor grad om å ta overgangene helhjertet. Laget skal søke innlegg fra kant. Han vil forsterke fokuset på dødballer, akkurat som i Drillo-epoken. Det må aldri bli mindreverdig å score på dødball. Den jålete ambisjonen om å bygge opp angrep bakfra i 20 trekk, er erstattet av jakt på brudd høyt i banen og raskeste vei til mål.
Helt avgjørende for om han lykkes, er jakten på den rette spillertypen. Forleden etterlyste Lagerbäck bedre «attityde», altså holdning og innstilling. I klartekst betyr det at han kan vrake noen av de med best ferdigheter til fordel for en krigertype. Dette åpner for at Tore Reginiussen kan få mange landskamper fremover. RBK-stopperen har ikke de beste ferdighetene med ball, men ingen har bedre innstilling.
Norge rår over spillere med bedre ferdigheter enn de Lagerbäck gjorde oppsiktsvekkende EM-suksess med på Island. Men islendinger med en oppvekst på forblåste baner i havgapet, slår produktene av den norske velferdsstaten på holdninger.
Sjefen synes det er for mange snille gutter på landslaget. Her er unntaket.
Joshua King var på vei mot å bli et forspilt talent i Manchester United, men hentet seg inn. Han skjønte at han måtte gjøre en bedre jobb. Det samme skjedde med Stefan Johansen, som absolutt er en av dem som «blør for drakten». Nykommeren Sander Berge er rett type, og i Omar Elabdellaoui brenner en utrolig gnist.
Synd at Per Ciljan Skjelbred og Alexander Tettey takket nei. De ville passet utmerket inn i Lagerbäcks filosofi.
Om vi skulle komme til å savne eleganse og fiksfakserier, så veier det litt opp om våre beste menn viser med hele sitt kroppsspråk at de er stolte av å spille i landslagstrøya. Et landslag skal være et lands lag. Vi forlanger ikke seier over Tsjekkia, men vi forventer at laget vårt viser at de er i utvikling mot noe bedre.