Rasismen herjer ungarsk fotball: Norske Liban ble møtt med apelyder fra tribunen

Er det en rød tråd mellom de fire meter høye gjerdene ungarerne setter opp mot naboland og apelydene man har hørt på landets fotballtribuner?

Publisert:

Liban Abdi har opplevd Ungarns rasisme på nært hold. Foto: AFP/Digitalsport

  • Robert Veiåker Johansen
  • Odd Inge Aas
Denne artikkelen er over fire år gammel

BUDAPEST: En stund var det fare for at Norges avgjørende play off-kamp mot Ungarn i Budapest søndag kveld måtte spilles uten tilskuere. Årsaken var alt som skjedde da ungarerne spilte hjemme mot Romania 4. september.

Nødutgangene på stadion var blokkert. Publikum respekterte ikke nasjonalsangene. Dessuten fanget Det Europeiske fotballforbundets representant opp rasistisk oppførsel blant tilskuerne.

Norsk-somaliske Liban Abdi spilte 39 kamper for Budapest-klubben Ferencváros mellom 2010 og 2012. Nettstedet inbedwithmaradona.com så ham i en kamp i 2011, og skrev: «Abdi, lagets eneste fargede spiller, scoret etter fire minutter, så automatisk skulle man tro at han slapp unna mishagsytringer, i hvert fall i dag? Ikke i det hele tatt. 50 minutter senere var stillingen 1–1 (…) og en enkel feilpasning ble besvart med apelyder og en voldsom utskjelling».

Les også

Varsler endringer: Her er Høgmos fire jokere

Les også

Søderlund bør avskiltes

— Trist å høre på

— Rasisme er et problem i Ungarn, og du hører det definitivt fra tribunen. Selv om det kanskje ikke var rettet mot meg, var det alltid trist å høre på, sier Abdi til Aftenposten.

- Hva slags rasisme hørte du?

Liban Abdi spilte for ungarske Ferencváros mellom 2010 og 2012. Foto: DIGITALSPORT

— Ofte apelyder. - Fra motstanderlagets supportere eller dine egne?

— Mest fra andre fans, men både òg. Du vet den typen fans som elsker deg når alt går bra, men når laget gjør det dårlig, begynner de med rasisme eller skylder på de utenlandske spillerne.

- Hvordan føltes det?

— Ingenting har kommet lett til meg i fotball. Jeg har vært mange steder og opplevd mye forskjellig. Sånt motiverer meg bare til å gjøre mine ting og får meg til å tenke på mine nærmeste. Så lar jeg føttene stå for pratingen. Jeg fikk mange gode venner i Budapest, og hadde ingen problemer i privatlivet. Du hadde selvsagt "de fulle", men det var ikke noe jeg ikke kunne takle. Rasismen var faktisk ikke så ille som jeg hadde forventet, sier Liban Abdi, den tidligere Skeid- og Vålerenga-spilleren som nå er i den tyrkiske toppklubben Rizespor.

Les også

Over en million så Norges kamp mot Ungarn

Politiet måtte inn

Ungarn har grense til syv europeiske naboer – Romania, Ukraina, Slovakia, Østerrike, Slovenia, Kroatia og Serbia. Flyktningkrisen har gitt landet enorme belastninger og mye uro.

Fredag 4. september i år var Keleti-stasjonen i hjertet Budapest igjen overfylt av mennesker. I ukevis hadde togvogner med syrere, afghanere, irakere og andre nasjonaliteter kommet rullende. Noen i flukt fra krig. Andre med drømmer om et bedre liv. Noen dager i forveien hadde politiet satt foten ned, og nektet tog å kjøre videre vestover.

Ungarske fotballfans blir stoppet av politiet etter at de angrep migranter og rumenske fans i forkant av kvalifiseringskampen mot Romania 4. september. Foto: AFP

Ved jernbanestasjonen ladet en gruppe fotballsupportere opp til samme kvelds oppgjør mot rivalen Romania. En røykbombe gikk av, fyrverkeri fløy gjennom luften mot flyktningene. De svarte med å kaste flasker og sko. Til slutt kom politiet mellom og fikk hindret slåsskamper.I gatene smalt ungarske og rumenske supportergrupper sammen, slik de også gjorde i Bucuresti i fjor. Nynazistiske rop fløy frem og tilbake. Glassflasker og fyrverkeri gikk begge veier.

I kamprapporten skrev UEFA-representanten om rasistisk oppførsel på tribunen.

«Det kristne Europa» må forsvares

I en VIP-losje på Groupama Arena – banen hvor norske spillere i morgen kveld enten jubler for EM-spill eller gråter over nok en spilt mesterskapssjanse – satt statsminister Viktor Orbán. Tidligere på dagen hadde han i Praha møtt sine kolleger i Visegrádgruppen, alliansen med Tsjekkia, Polen og Slovakia.

Budskapet var klart: "Det kristne Europa" må forsvares, flyktningstrømmen må stoppes. Han forsvarte det omstridte gjerdet mot Serbia som en nødvendighet. Snart skulle lignende tiltak iverksettes på grensene mot Romania og Kroatia. De neste dagene gjentok han flere ganger farene ved det muslimske flertallet han frykter er i ferd med å etablere seg i Europa.

Historikeren Istvan Rev skrev om ham i New York Times: «Statsministeren poserer som den som skal redde kristendommen i Europa».

— Historisk har ungarere sett på seg som borgen mot tyrkernes invasjon i Europa. Nå spiller politikerne korsfarere og de som beskytter Europas grenser. Det er enkelt for Orban å gå inn i disse rollene, sier Peter Kreko, leder i tenketanken Political Capital, til Aftenposten.

Statsministeren er selv en stor fotballfan. I hjembyen Felscut har han fått satt opp et stadion nesten helt inntil sitt eget hus. Over 4000 seter og en prislapp på rundt 150 millioner kroner er litt råflott, mener noen. Stedet har tross alt bare 1800 innbyggere.

«Jævla sigøyner»

De rasistiske ropene på fotballtribunene er et ekko av det minoritetene kan lese i kommentarfeltene, høre i gatene, hverdagsdiskusjoner og helt inn i nasjonalforsamlingen, sier Kreko.

I fjorårets lokalvalg fikk nasjonalistiske Jobbik nest flest stemmer. Ved parlamentsvalget tidligere på året fikk de 20 prosents oppslutning. Mange utspill med rasistiske og antisemittiske undertoner traff velgerne, spesielt i de østlige og mer fattige delene av landet. Ordbruken mot romfolket er ikke til å ta feil av. Holdningene ble understreket i en rapport om rasisme i Ungarn fra Europarådet i sommer.

Partiet har innflytelse på regjeringens politikk. For å bremse konkurrenten fra høyre og posisjonere seg mot valget i 2018, har Orban lagt seg på en ny, retorisk linje i innvandringsdebatten.

Grums fra ytre høyre-strømningene gjenspeiler seg også på tribunene.

Máté Hajba. Foto: PRIVAT

— "Jævla sigøyner" er blitt et helt vanlig skjellsord på idrettsarenaer, det samme med jøde. Det spiller ingen rollen hvilken etnisitet spilleren har, sier Mate Hajba i Free Market Foundation, en organisasjon som engasjerer seg sterkt for å endre tribunekulturen i landet.

Gjelder alle klubbene

Hajba understreker at fotballsupportere flest oppfører seg bra, men mener rasistene nå er i ferd med å skremme dem bort fra arenaene. Mange kamper spilles for glisne tribuner. Foreldre ønsker ikke å ta med seg barn til steder hvor rasisme eller vold preger atmosfæren.

— Uheldigvis er nesten alle klubbene i Ungarn involvert i dette, men noen av klubbene har mer voldelige fans enn andre, vurderer han.

Hajba sier mange av supporterne som skaper problemer er dypt nasjonalistiske og motstandere av et flerkulturelt samfunn.

Aksjonisten og hans kolleger organiserer demonstrasjoner og har bannere på kampene som oppfordrer til å stå opp mot rasisme. Tidligere og nåværende spillere som støtter saken stiller opp på arrangementer.

— Vi samler folk som tror på fotball, som mener det er verdens fineste sport.

Dommer ble drapstruet

Hvordan er det å være ute på banen når etnisiteten din blir brukt sammen med grove skjellsord? Når familiebakgrunnen og identiteten din blir spyttet på og dratt gjennom søla?

En dommer på tredje nivå ble nylig historisk da han blåste av en kamp og nektet å sette den i gang igjen. Spillerne ble sendt i garderoben, tilskuerne hjem. Etterpå kom drapstruslene. Han hadde rombakgrunn, og fant seg ikke lenger i at den uadskillelige delen av ham selv ble hetset på det aller groveste.

Mate Hajba etterlyser at flere dommere – uavhengig av bakgrunn – kommer på banen, og gjør det samme.

— Det kan være de ikke vet hva de skal gjøre, eller at de er redde for reaksjonene, sier han.

Derfor jobber organiasonen med en instruks som skal hjelpe kamplederne.

Problemene med fremmedfrykt er ikke er noe som er forbeholdt Ungarn, men er også utbredt i sentraleuropeiske naboland, understreker Kreko, som i en årrekke har hatt ekstremisme i Ungarn som sitt spesialfelt. Også lenger vest – som i Tyskland – er det nå store folkemengder som tar til gatene for å rope ut sin skepsis, og i mange tilfeller hat, mot dem "som ikke hører til her". Multikulturismen blir trukket frem som en trussel mot alt som europeisk, ja, mot Europa selv.

— I Vest-Europa er det fortsatt mer en del av høyreekstremismen, men du finner det stadig oftere i mer "main stream" debatt og politikk også der, sier han.

Jødehatet

15. august 2012, Ungarn mot Israel. Det er vennskapskamp i Budapest, byen som i over tusen år har hatt en jødisk minoritet. Titusener har samlet seg for å heie frem nasjonens beste menn, men sammen med all ungarsk stolthet, runget også antisemittiske rop fra tribunene.

FIFAs disiplinærpanel uttalte i januar året etter at de var "enstemmig i fordømmelsen av den avskyelige rasismen og antisemittismen, og av den provoserende og aggressive politiske ytringene fra det ungarske landslagets supportere". Det ungarske laget ble dømt til å spille neste VM-kvalifiseringskamp for tomme tribuner.

Tilropene er de samme som ofte kan høres når det spilles serie- og cupkamper i landet.

Les også

«Norge-dödaren» spiller ikke klubbfotball: - Et sjokk at han startet kampen

En stolt historie

Paradokset med antisemittismen i mange av de ungarske klubbene er at de samtidig håner viktige røtter i egen historie. I tiden før og etter overgangen til det 20. århundre dannet jødiske forretningsmenn klubber over store deler av Øst— og Sentral-Europa, samtidig som andre engasjerte seg både i ledelse og ute på banen.

I stedet for at denne arven blir hedret og settes pris på, er det nå det motsatte som skjer.

Monica Csango. Foto: TOR STENERSEN

— Nå er det jo ikke noe nytt at fotballstadion blir brukt som en arena for rasistisk hat, men det er helt tragisk at slik hets ropes etter jøder og romfolk. Det har ingenting der å gjøre, sier Monica Csango, journalist, regissør og forfatter.Hun er født og oppvokst i Norge, men foreldrene har røttene i Ungarn. Siden 1970-tallet har hun reist dit hyppig, gjerne to-tre uker av gangen. I år er det blitt fire turer.

Csango tror at det kan være en sammenheng mellom gruppen på rundt 20 prosent som stemte Jobbik, og en del av dem som står og roper for eksempel "Drep jødene!" på fotballarenaer.

Gledelig utvikling

Hennes jødiske familiehistorie er sterkt preget av det som skjedde før, under og etter annen verdenskrig. Anslagene sier at omtrent 550.000 jøder ble drept i landet, mange av dem av sine landsmenn.

Men hun forteller også om en positiv utvikling fra da hun besøkte bestemor på 70-tallet, hun som var veldig forsiktig med å si ordet jøde, for det skulle man helst ikke. Nå ser hun et yrende jødisk liv i Budapest. Kafeer markedsfører at de er jødiske, i disse dager er det en jødisk filmfestival på gang. Menn går med kalotter, og en del bærer davidsstjerner på halsen.

— Jeg tror den oppvoksende generasjonen har fått en fornyet stolthet og lyst til å vise det jødiske som en gang var. Så er det sikkert mange i den eldre generasjonen som fremdeles synes det er vanskelig. Både de tyske nazistene og de ungarske fascistene var noen veldig grundige drapsmaskiner, sier Csango.

Hun sier anslagene varier på mellom 100- og 130.000 jøder i landet i dag. Rundt 80 prosent av dem bor i hovedstaden. Det virker på henne som at det er mulig å leve et jødisk liv i Ungarn, uten å bli trakassert. Faren hennes sier det samme.

— Jeg vil ikke underminere Jobbik og det de står for, tvert imot. Det er også en skitten historie rundt statsminister Orban, han er ikke renhårig han heller i disse spørsmålene.

Familiearenaer

Under kamper i UEFA-regi, som morgendagens play off-møte, er det en egen delegat til stede som har et spesialansvar for å rapportere om rasisme. De er drillet i symbolbruk, og har en hel katalog for å identifisere nynazistiske uttrykk.

— Vi ser jo at politiske elementer i Europa også slår inn i fotballen, sier Karen Espelund, styremedlem i UEFA.

Hun ønsker ikke å vurdere Ungarn eller andre land spesielt, men sier at problemet dessverre slår sterkere inn på deler av kontinentet.

Derfor ble det også satt i gang et grundig arbeid i forkant av 2012-EM i Ukraina og Polen. Dager før mesterskapet sendte BBC dokumentaren Stadiums of hate, som viste sjokkerende tilfeller av rasisme og antisemittisme på polske og ukrainske fotballarenaer.

Jeg vil ikke underminere Jobbik og det de står for, tvert imot.

Mange fryktet det verste, men EM endte opp som en stor folkefest. Espelund har stor tro på en strategi hvor man i størst mulig grad ønsker å gjøre stadion om til en familiearena.

Mate Haiba og vennene hans fortsetter jobben for å kaste rasismen ut av ungarske fotballkamper. Han jobber etter en drøm han en dag håper blir virkelighet.

— Den eneste fargen som betyr noe i fotball, er den på drakten. Vi håper det kan spre seg til resten av samfunnet og.

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Herrelandslaget fotball
  2. Ungarns herrelandslag fotball