Da det var spilt 84 minutter av kampen mellom Manchester City og Bayern München, i runde fem i høstens gruppespill i Champions League, så var hjemmelaget ute av turneringen. AS Roma hadde omtrent plassert andreplassen i baggen. Så dukket julenissen opp på Etihad. Ikledd Bayern München-drakt, med nummer tre på ryggen.

Og omtrent samtidig med det som skjedde i Manchester, så dukket nissen opp i Moskva også. Han som delte ut enda en julegave til den lyseblå delen av Manchester, nå i Moskva, hadde CSKA-drakt på og han utlignet Romas ledelse tre minutter på overtid.

Og i løpet av drøye fem minutter, så var håp, glede eller fortvilelse snudd helt på hodet. Og i ettertid så vet vi at Sergio Agüero forvaltet denne julegaven, forært av meritterte & rutinerte Xabi Alonso, på best mulig måte. AS Roma må bruke julen til å døyve skuffelsen over det som glapp. Det som glapp i løpet av åtte minutter med fotball spilt i Manchester og Moskva.

Og Manchester City kan kanskje bruke denne gavepakken til å nå et steg — eller to - lengre enn noen gang før i turneringen. En brysom Lionel Messi, må i så fall stagges over 180 minutter i februar og mars 2015. Det finnes enklere utfordringer, men om de gjør det vil det være en milepæl for klubben. En ny tidsalder. Og det er langt fra umulig.

Viasat-kommentator Roar Stokke blogger for 100% Sport. Foto: NTB scanpix

Like forutsigbart som at jeg minst får én bok, og minst én flaske vin i julegave, var gruppespillet i Champions League høsten 2014. Seks av de åtte lagene som vant fjorårets gruppespill repeterte dette i høst.Endringen, den eneste, var at PSG ble nummer to i sin gruppe og at Manchester United ikke var kvalifisert. Nesten Status Quo med andre ord.

Derfor er dramatikken vi fikk i gruppe E som levde helt frem til siste kamp, så viktig for turneringen. Forutsigbarhet er fotballens største trussel om trenden vi ser i dag skal forsterke seg. De færreste ønsker å betale mye penger for noe som er gitt på forhånd. Da ender man opp med et publikum som er sponset med billetter på tribunene og det er ikke de som lager den gode stemningen. Og ja, jeg snakker av erfaring.

Dramatikken vedvarte til siste spark også i gruppe B. Ikke på grunn av Real Madrid, de var som forventet helt suverene og vant seks av seks kamper, men på grunn av "Englands-dødaren" FC Basel.

Skuffelsene denne høsten

Liverpool var den aller største. Brendan Rogers har kjøpt så mye og så dyrt, at det ikke er gyldig grunn å skylde kun på salget av Luis Suarez og skaden til Daniel Sturridge. Laget fra Beatles-byen klarte aldri å vise en synlig begeistring, eller nødvendig kvalitet, over å være tilbake i turneringen etter fem års fravær. Hverken på tribunen eller på gresset. Og det kan gå nye fem år før de er tilbake igjen.

Italiensk fotball: Kun Juventus er igjen for å forsvare den stolte fotballnasjonens ære. Og de kan takke svenske Malmö, og norske Åge Hareide, for hjelpen de fikk, da svenskene beseiret den argeste rivalen Olympiakos og rappet til seg tre poeng. Hvis ikke hadde italienerne vært uten én eneste representant til åttenedelsfinalene. Romas 1-7 på hjemmebane for Bayern München, får stå som et bevis på at "støvellandet" har langt igjen til gamle høyder.

Zenit: Andre Villas Boas klarte ikke å føre et lag anført av Garay, Witsel og Hulk til sluttspillet. Prestasjonen står ikke i forhold til pengebruken i den hardtsatsende russiske klubben.

Galatasaray: Hadde et grusomt gruppespill. Wesley Sneijder, som vant Champions League med Inter i 2010, og co. tok kun et av 19 poeng og hadde en målforskjell på 4-19. Athletic Bilbao: Startet svakt og fant rytmen for sent til å kapre andreplassen i gruppen. Først på slutten begynte de å vise hvor gode de egentlig er. Tapet av Ander Herrera var merkbart.

Overraskelsene:

FC Basel: Mot alle odds ble klubben nummer to i gruppen og de er fullstendig fryktløse mot engelske lag. Klubben selger sine beste spillere hvert år, men gjenskaper nye stjerner med den største selvfølgelighet. Derlis Gonzalez er en av dem. Breel Embolo en annen. En foregangsklubb.

Porto: Et veldig imponerende gruppespill. De har gjenskapt både fire og fem nye lag etter at de vant Champions League under Jose Mourinho for ti år siden. På kort tid er Moutinho, James, Mangala og Fernando erstattet av Yacine Brahimi og Héctor Herrera, og på topp skårer fortsatt Jackson Martinez så ofte at han nok snart blir solgt for en dyr penge. Han også.

Monaco: Solgte James til Real Madrid og lånte ut Radamel Falcao, men vant allikevel en sterk gruppe med kun 4-1 i målforskjell. Ett baklengsmål på seks kamper er imponerende i møtet med spisser som Lima (Benfica) Kiessling (Bayer Leverkusen) og Hulk (Zenit). Veteranen Ricardo Carvalho, som vant med Porto for ti år siden, er blitt 36 år, men har spilt et imponerende stabilt gruppespill og vært limet i laget sammen med en annen veteran, Jérémy Toulalan.

Får jeg Basel-drakt til jul?

En morsom historie helt på tampen. En Liverpool-supporter uttrykte seg umiddelbart etter at skuffelsen var et faktum omtrent på denne måten: Det var greit at Liverpool var ute, fordi da slapp han å høre på en Basel-fan som meg midt i uken, og han påsto at jeg måtte sitte og kommentere i Basel-trøye.

Jeg innrømmer det glatt. I en fotballkapitalistisk verden, hvor de store blir større og ødelegger spenningen fullstendig, er klubber som Basel en prydbusk som gir fotballen, og mindre klubber, et håp for fremtiden. De viser og synliggjør, gang på gang, at dyktighet fortsatt kan utjevne store økonomiske forskjeller.

Så til alle mine venner, som leser denne bloggen, og lurer på om de skal kjøpe meg en bok eller en god flaske italiensk vin til julegave. Kanskje kan en FC Basel-trøye, i størrelse L, med Marco Streller på ryggen, være like kjærkommen og aktuell julen 2014?

Og apropos forutsigbarhet— Kan man risikere å få en reprise av finalen i Lisboa mellom byrivalene Real og Atlético Madrid? Selvsagt kan man det. Real er Europas beste lag og Atlético blir bare sterkere og sterkere.