Thibaut Coutois. Vincent Kompany. Eden Hazard. Romelu Lukaku.
Dette er bare noen av verdensstjernene kongeriket Belgia med en befolkning på 11 millioner tok med seg til VM i sommer.
Mange spør seg hvordan de har fått det til. Belgia, som er nummer fem på FIFAs verdensranking, er de siste årene blitt løftet frem som ledestjernen for små og mellomstore europeiske land innenfor fotballen.
— Vi har for eksempel ikke noen minimumsalder, selv om vi oppmuntrer til at tre og fire- åringer ikke spiller kamper. Barn i den aldersgruppen ønsker vi heller at skal leke, selv om de gjerne må være en del av en fotballklubb, sier Jonas Heuts, ansvarlig for barnefotballen i det belgiske fotballforbundet.
Likhetstrekkene mellom barnefotballen i Belgia og Norge er mange. Den er først og fremst basert på frivillighet, og det finnes regler som blant annet regulerer spilletiden i barnefotballen slik at alle får spille en del - uansett nivå. Men Belgia har noen få, viktige kjepphester. Som blant annet denne:
— Vi skal ikke ha trenere som står og roper på sidelinjen hva spillerne skal gjøre. «Fall av», «nå må du sentre», «skyt». Slike ting, sier Heuts.
— På denne måten går vi kanskje glipp av noen resultater på kort sikt, men på lang sikt får vi spillere som kan tenke selv og gjør gode valg på banen. Dette er det viktigste i vår filosofi i barnefotballen, sier Heuts.
Søt musikk for Brann
Fokuset på å få spillere til å gjøre selvstendige valg gjør seg ikke bare utslag i kamper. Også valget av øvelser på treningsfeltet, alt fra barna begynner å spille fotball, gjennomsyres av ønsket om å få frem tenkende spillere.
— Vi i forbundet oppmuntrer til øvelser som har faktorer av beslutningstaking i seg. Øvelser som utfordrer spillere på å ta valg som for eksempel: Avslutning eller pasning? Skudd eller heading? Venstre eller høyre fot.
— Vi gjør dette for at spillerne skal være i stand til å ta de beste valgene selv ute på banen, og så må de være i stand til å heade og skyte med begge føtter, sier Heuts.
Dette er søt musikk i ørene til Branns utviklingssjef, Rune Soltvedt.
— Det er kanskje på dette området vi har mest å hente i Norge. Det er nok altfor mye instruksjon fra sidelinjen. Det henger sammen med viljen til å vinne kampen, og manglende kunnskap om hva som skaper læring. Vi hadde spanske trenere på besøk her som ble sitert i BT på at norske spillere ikke er smarte nok. Det henger sammen med at vi ikke utdanner spillere til å ta gode valg, sier Soltvedt.
Forbud mot taktikk
Danmark er ranket som nummer 26 i verden for øyeblikket, men har en stoltere fotballhistorie enn Norge. Morten Nilsen, ansvarlig for barnefotball i det danske fotballforbundet, jobber for å bannlyse jobbing med taktikk i barnefotballen.
— Jeg er også trener for et lokalt lag i København, og får en del tilbakemelding fra forelde som ser at de lagene som terper taktikk - hvordan ligge i en firer og slike ting - er bedre enn oss her og nå, men på sikt tror jeg ikke det gagner utviklingen. Du får spillere som kan forsvare seg i formasjon, men som gjør det mekanisk, ikke fordi de tenker det selv, sier Nilsen.
— Derfor mener jeg det kun må terpes teknikk og individuelle ferdigheter i barneårene. Taktiske egenskaper kan man lære når man er 14- 15 år. Har man inne de indidviduelle ferdighetene, vil vi være langt fremme, og elementer som taktikk og forsvarsorganisering kommer greit i 14- 15- årsalderen, sier Nilsen.
Soltvedt er langt på vei enig.
— Det blir veldig feil om vi skal ha 7- årslag som er veldig organiserte, men vi kommer likevel til et punkt der barna må lære seg at fotball er et lagspill. I Brann begynner vi satsingen vår når spillerne er 14 år. Hadde vi hatt satsing i alderen syv til 12 år, kan jeg ikke si at vi ikke hadde hatt noen elementer av taktikk i arbeidet vårt. Spillerne må forstå at valgene de tar henger sammen med det andre gjør, mener Soltvedt.