OSLO/VENNESLA/MOLDE: Nå gjør nasjonen seg klar til den største folkevandringen siden amerikabåtene var fulle for over 100 år siden.
Vi er blitt vant til bildene det siste tiåret. Sinte islendinger i protest mot finansfolk og politikere som har ført dem bak lyset — og det lille samfunnet ut i en omfattende finanskrise.
Eller som da tusener tok til gatene i april, da det viste seg at statsministeren og hans kone eide et selskap i et skatteparadis - en avsløring som førte til at statsministeren måtte gå.
Men vi har også sett gatene fulle av jublende mennesker. Som da håndballaget sensasjonelt vant OL-sølv i Beijing for åtte år siden, og da fotballaget på enda mer fantastisk vis kvalifiserte seg til sommerens EM på bekostning av blant andre Nederland.
— Fotballandslaget er det eneste som trekker like mye folk til gatene i Reykjavik som opptøyer. Vi fikk en forsmak da de kvalifiserte seg til EM. Det var ekstreme scener. Da politiet ville løse opp en fest på et utested på morgenkvisten, møtte de på borgermesteren og statsministeren. De måtte gå hjem med uforrettet sak, sier Mimir Kristjansson, nyhetssjef i Klassekampen.
Kollektiv utflytting
Til tross for at det bor 15 ganger så mange mennesker i Norge som på øya like sør for Polarsirkelen, er det Nordens lillebror som leker med de store gutta i Frankrike. Islandske aviser har spekulert i at 30.000 islendinger drar til kontinentet for å oppleve EM-festen i Frankrike. Slår anslagene til, vil rundt 10 prosent av befolkningen reise.
— Det blir den største kollektive utflyttingen siden man dro til USA og Canada på 1800-tallet, humrer Kristjansson.
Det er ikke vanskelig å unne våre nordiske brødre og søstre i Nordatlanteren en opptur som fotball-EM er. Den økonomiske rystelsen har satt dype spor, og preger fortsatt nasjon og folk.
Gjort seg til skamme
— Det er særlig det at landet har fått seg en seriøs psykisk knekk. Bare fem prosent sier at de har tillit til parlamentet. I et så lite og fredelig land i Norden er det dramatisk. Antallet islendinger i Norge er tredoblet, og det er gjerne unge, arbeidsføre mennesker med faglige kvalifikasjoner som drar. Det er store behov i helsevesenet nå, sier Kristjansson.
Han har hørt unge mennesker snakker om å reise fordi ungene må lære seg et annet språk enn islandsk, for de er usikre på om det er noe vits i å kunne det i fremtiden.
— Det er en deprimert stemning, at statsministeren måtte gå av på grunn av Panama Papers bare forsterker det, sier Kristjansson.
Han mener islendingene har et stort behov for å se at de får til noe nå. Derfor er også fotballoppturen så kjærkommen.
— Alle de islandske lederne de siste ti årene, enten de har kommet fra høyre eller venstre, har gjort seg til skamme og skjemt seg ut for hele verden.
- Men kan fotball egentlig gi en oppsving som varer?
— Det kan i alle fall gi litt optimisme å bygge videre på. Det er to valg på Island i år, presidentvalg under EM og alltingsvalg til høsten. Om man får inn nye folk der, kan man få en frisk start.
Mange har lest denne i dag:
Hegerbergs stikk til fotballgutta: - Kan ikke komme 45 minutter for sent
Økonomiske flyktninger
I Vennesla møter vi ekteparet Sigurdur Oddur Sigurdsson og Thordis Lilja Arnadottir. I elleve år drev de bakeri i Reykjavik. På starten av 2000-tallet var optimismen nesten uten grenser på Island, og i årene 2005–2007 investerte de mye i bedriften. Da krisen kom innså de at det ble for mye for dem. De forlot hjemlandet som økonomiske flyktninger.
— Vi kunne ha klart oss hjemme, men bestemte oss for å prøve noe nytt. Vi ville ikke bli gjeldsslaver. Det er akkurat det jeg ser mange på vår alder er blitt hjemme. Rentene er så høye at lånene bare blir større og større, sier Arndadottir.
De bestemte seg for å gi ungene en ny start. Sigurdsson fikk jobb på et bakeri i den norske sørlandsbygda og flyttet i 2009, året etter kom resten av familien. Nå tror de at ungene aldri kommer til å flytte tilbake til barndomslandet. I 2013 fikk de en datter. Dialekten avslører at hun allerede er blitt en ekte venndøl. Blir hun fotballspiller blir Vindbjart klubben.
— Vi er veldig glade i landet vårt, men verden er så stor, det er så mye annet og, sier Arnadottir.
Fotballmani
De gikk begge med en drøm om å starte noe eget også i Norge. 23. april i år gikk den i oppfyllelse da de åpnet bakeri og pizzeria. De to første ukene kjøpte venndølene 2500 pizzaer. Bakerne har stor tro på at deres gamle hjemland kommer på fote igjen.
— Ja, det er det ingen tvil om. Stabilitet finnes jo ikke på Island. Hvert tiende år kommer det en krise. Det er enten sånn eller sånn, sier Sigurdsson, og holder først armen brått oppover, før den etterpå får en like bratt kurve nedover.
Nå jobber de fra tidlig morgen til sen kveld for å gi venndølene mat, men de neste ukene kommer TV-en til å stå på i lokalene som en gang var en del av hjørnesteinsbedriften Hunsfoss Fabrikker.
— Det er fotballmani i familien, det blir veldig viktig å følge med, sier Arnadottir.
Portugal, Ungarn og Østerrike utgjør gruppe F sammen med islendingene.
— Laget kan tape alle kampene, eller de kan vinne alle. Alt kan skje. Portugal er én mann, Cristiano Ronaldo. Med Island er det enten her eller her, sier Sigurdsson og holder nok en gang armen høyt og lavt.
Les om Norges fotballkomets hverdag i England:
- Kun et par kamper hvor jeg ikke ble truet med benbrudd
Profesjonelle barnetrenere
Island er det klart minste landet som noen gang har tatt seg til EM. Hvorfor denne oppturen?
Kristjansson peker på en gyllen generasjon fotballspillere slik som Norge hadde på 1990-tallet. Den viktigste er Gylfi Sigurdsson, en offensivt anlagt midtbanespiller som til daglig briljerer i Premier League og Swansea.
— Laget har en spesiell mentalitet, de er ganske hardtarbeidende og er gale på en positiv måte, sier Kristjansson.
Han forteller om en dedikert vilje i landet til å utvikle talenter. Det er ikke foreldre som står på sidelinjen og organiserer treningene for barn og unge, men profesjonelle trenere.
De siste årene har også fotballhaller og ikke minst kunstgressbaner og ballbinger poppet opp over hele øya. Den generasjonen som skal forsvare landets ære i europamesterskapet har imidlertid ikke vokst opp som helårsspillere.
Sigurdsson er sikker på at den islandske mentaliteten spiller inn.
— Du kan bare si det som det er, islendinger er litt gale. Vi er inspirert av vulkanene. Det er en av grunnene til at vi er gode i fotball. Barn står opp klokken seks om morgenen for å dra på fotballtrening, forteller han.
— Slik gjorde vi med den eldste gutten vår. Vi kjørte han på trening før skolen, sier Arnadottir.
Les dokumentaren om mannen som felte Islands statsminister
Legendens håp
«Sverige har Zlatan, Danmark har Michael Laudrup. Island har Eidur Gudjohnsen».
Det sa Molde-manager Ole Gunnar Solskjær da han presenterte den islandske veteranen som sin nyeste signering før årets seriestart.
Overgangen til det norske Nordvestlandet var en del av den 37-årige fotballegendens plan for å komme i kampform til mesterskapet som skal bli et verdig punktum på en lang karrière som blant annet har gitt ham Champions League-gull med Barcelona.
Nå håper Gudjohnsen at sommerens innsats er nok til å gi landsmennene en etterlengtet opptur etter tøffe år.
— Mange har gått gjennom en veldig tøff tid, på mange forskjellige måter. Men jeg håper at et så stort øyeblikk, som det at Island nå endelig deltar i et mesterskap, kan ta fokus bort fra negative ting. At vi nå sammen kan nyte de positive øyeblikkene. Vi har jo vært gjennom ganske mye, men forhåpentligvis kan denne sommeren glede oss alle, sier angriperen.
Nasjonaldagsfest
18. juni spiller han og lagkameratene mot Ungarn i Marseille. Dagen før kan fort årets største sagafest vil trolig bli holdt i byen ved rivieraen.
— Islendingene er jo heller ikke kjent for å spytte i glasset, så det skal ikke stå på feiringen når de drar på tokt i Frankrike, sier Kristjansson.
Han drar til Frankrike og har ferie frem til kvartfinalene. Skulle Island fortsatt henge med er det bare én ting å gjøre:
— Da kaster jeg mobiltelefonen i Seinen og blir med på festen videre.
Helland hentes inn i landslagstroppen
Jarstein mister kampene mot Island og Belgia