BUDAPEST (Aftenposten): Håndball og fotball er selvsagt ikke det samme. Hver idrett har sin kultur som spillet leves ut i.

Aftenposten-journalist Odd Inge Aas dekker håndball-EM.

Noen sider av den er positive, noen kan med stor fordel endres.Under dette europamesterskapet har jeg, som flere ganger før, tenkt på to forhold hvor fotballspillere har mye å lære av håndballspillere.

Det første er klaging på dommeren.

Det har blitt en utbredt uting i fotballen at spillerne stimler seg rundt dommeren for å klage og syte. Det gestikuleres og ropes, samme hvor riktig avgjørelsen viser seg å være.

Tid går tapt

Selv etter soleklare forseelser ender det ofte med sutring. For det første går det bort unødvendig mye tid i forbindelse med dødballsituasjoner.

At spillerne henger seg opp i dommeravgjørelser er veldig vanlig i fotball. Her klager Juventus-backen Stephan Lichtsteiner på en avgjørelse fra dommer Felix Brych, under en Champions League-kamp mellom Juventus og Atlético Madrid. Foto: AP, Daniel Ochoa de Olza

Ballen er jo nok ute av spill som den er i løpet av 90 minutter. Det hører til sjeldenhetene at utbredte diskusjoner med kamplederen fører til nok tillagt tid.For det andre så kan all klagingen være med å påvirke dommeren senere i kampen. Det kan igjen føre til at hårfine avgjørelse bikker feil vei.

Det er befriende å se hvor lite det er av dette i håndball. Et lite utbrudd og markering av uenighet tillates, noe annet ville vært umenneskelig, men så legges det dødt. Med en gang utbruddet blir litt for langt løfter dommeren fingeren, advarer og sier at nå er det på tide å gi seg.

Moderne skuespillere

Den andre leksen det norske håndballandslaget bør lære vekk til fotballproffene er fraværet av filming.

Du må tåle en del hvis du skal spille håndball på toppnivå. Under EM har Montengro fått kritikk for å være litt vel brutale. Her tar Montenegros Andjela Bulatovic tak rundt nakken til Spanias Lara Gonsalez i semifinalen mellom lagene. Foto: NTB SCANPIX, Vidar Ruud

Nå kan det nok tenkes at også en norsk spiller har overspilt noe i løpet av kampene i Ungarn, men det er ikke i nærheten av det vi ser i moderne toppfotball.Nesten hvilket som helst lag på internasjonalt toppnivå har minst én profilert spiller som behersker skuespillerkunsten like godt som ballartisteriet.

Juks har blitt en del av gamet, og dessverre så aksepteres det i altfor stor grad. I enkelte deler av Europa, blant annet her i Norge, blir det fortsatt sett ned på blant tilskuerne, men dessverre så virker dommere og fotballedere ute av stand til å ta skikkelig tak i problemet.

Kan ikke sammenlignes

Før Norge møtte Spania til kamp i hovedrunden, sammenlignet det norske trenerteamet de spanske håndballspillerne med sine landsmenn på fotballbanen. De mente de gikk for lett i bakken.

Det er godt mulig at spanjolene, som Norge beseiret i finalensøndag, er mer teatralske enn hva som er vanlig i håndballen, men å sammenligne med spanske fotballspillere blir helt feil.

Der, og blant fotballspillere fra de fleste andre land, finner du for mange som går i bakken uten at en eneste motspiller har vært nær dem, og det er for mange som kan ligge og vri seg på bakken i et halvt minutt bare fordi noen kom borti skulderen deres. Sekunder senere er de friske og raske igjen.

Tenk hvor fantastisk det ville være med et Clásico-oppgjør mellom Real Madrid og Barcelona uten skuespill fra Hollywoods C-filmer og uten at alle spillerne på banen står samlet rundt dommeren og krangler om noe som egentlig er helt opplagt!