NEW YORK: Det er like vanskelig å finne ut hvem som er tidenes beste sjakkspiller som det er å sammenligne Pelé med Messi i fotballen.

José Raul Capablanca var et av historiens største sjakktalenter. Cubaneren som dominerte sjakken på 1920-tallet, har mer enn ett fellestrekk med det moderne sjakkgeniet Magnus Carlsen.

Les om nattens dramatisk parti mellom Magnus Carlsen og Sergej Karjakin:

Legenden fra Havana

Innenfor sjakkverden er det fortsatt enkelte sjakkspillere som får tårer i øynene når de tenker på det geniale i spillet til cubaneren. Han som døde allerede som 53-åring i New York i 1942, har flere paralleller til den moderne utgaven at dagens supertalent, Magnus Carlsen.

Begge kom fra små sjakknasjoner, Norge og Cuba. De gjorde begge sjakk populært i sine hjemland.

Begge var sterke i sluttspillet i sine kamper.

Begge har vært den motstanderen fra vest som russerne ønsket seg. På samme måte som Bobby Fischer også var en som kom utenfra og truet det russiske hegemoniet.

Capablanca lot ofte intuisjonen bestemme neste trekk. Det gjør også Magnus Carlsen.

Begge er opptatt av annen sport. Capablanca var en lidenskapelig baseballtilhenger. Carlsen elsker all sport, men er svært svak for NBA-basketball.

De var begge anstendige utøvere av andre idretter. Carlsen er anstendig både som fotball— og basketspiller. Capablanca var god i tennis og biljard.

Capablanca var ingen sjakknerd, men tok for seg av livet på alle mulige måter. Magnus Carlsen brenner ikke sitt lys i begge ender, men er glad i et liv som ikke bare handler om sjakk.

Har du lest denne?

Fargerik som spiller og person

Historien til cubaneren er fargerik. Han var regjerende verdensmester mellom 1921 og 1927. Capablanca begynte med å slå sin far i sjakk som ung gutt. Sjakktalentet var tidlig åpenbart. Men det var ikke dermed sagt at han skulle tjene til livets opphold som sjakkspiller. Han ble sendt til New York av sine middelklasseforeldre for å studere og å spille baseball. Ofte var han mer opptatt av baseball enn av sjakk.

Sjakkekspert og journalist i Spanias største avis El País, Leontxo García, ser mange fellesstrekk mellom geniet fra Havana og smartingen fra Bærum.

— Cubaneren var kanskje det største naturtalentet sjakken noen gang har sett. Det er også Magnus Carlsen. Det er også likheter i spillestil. Begge liker å ta ut de irrelevante brikkene i partiet. Capablanca var og Carlsen er sterk i sluttspill og ante at de hadde en bedre posisjon, sier den spanske eksperten.

Magnus Carlsen er i disse dager opptatt med VM-duellen mot russiske Sergej Karjakin i New York. Foto: Evan Agostini, AP

Men han er også klar på at det er vanskelig å sammenligne spiller fra tiden før internett med dagens spillere. Og selv om Carlsen, som Capablanca, er glad i livet utenfor sjakken, er det en stor forskjell.

— Capablanca var rett og slett lat. Han ville ikke jobbe med sjakken. Magnus Carlsen forteller jo at selv om han gjør andre ting, så tenker han på sjakk hele døgnet, hele tiden, sier Garcia.

Vi er på plass i New York. Les reportasje fra den sjakkgale byen:

— De har lidenskapen felles

Judith Polgar er kanskje den beste kvinnelige sjakkspilleren gjennom tidene. Hun vil ikke sammenligne de to.

— Det er helt klart at det er likhetstrekk mellom de to. Men vi lever i en helt forskjellige tid nå enn da Capablanca var best. Jeg liker egentlig ikke å sammenligne sjakkmestere mot hverandre.

Men det er én ting Polgar gjerne vil trekke frem.

— Capablanca var lidenskapelig i sitt spill. Det er Magnus Carlsen også. Du kan føle det på måten de spiller, sier den ungarske sjakkspilleren.

Hun har nå lagt opp og kommenterer VM direkte på arrangørens egne sendinger fra New York.

Aftenpostens sjakkspaltist Atle Grønn kan til dels være enig i at Capablanca er den av de gamle mestere som Carlsen har mest felles med.

— Det er ingen feilslutning å si at de to har en del fellesstrekk som sjakkspillere, sier Grønn.

Les også:

Skulle studere, endre på sjakklubb

Historien om den cubanske mesteren er noe mer omtumlet enn Magnus Carlsens liv. En historie om god vin, sigarer, lange kvelder på byen og et lidenskapelig forhold til baseball.

Han viste seg tidlig som en meget god sjakkspiller. Men han reiste til USA og New York for å studere ved Columbia University og å spille baseball på universitetslaget. Men på plass i New York fant han fort ut at det var mer moro å henge på Marshall Chess Club på nedre Manhattan enn å være på forelesning.

Etter bare ett semester var han kastet ut av universitetet. Sjakk skulle bli hans levebrød.

Han var 33 år da han vant verdensmestertittelen første gang. Seks år senere tapte han den i en kamp mot russeren Alexander Alekhine. Det var et sjokkerende resultat ettersom Capablanca aldri hadde tapt mot denne spilleren.

Men allerede som 38-åring hadde han begynt å få problemer med helsen. Han slet med høyt blodtrykk. Det kom aldri noen mulighet til å ta tilbake tittelen. Capablanca prøvde i hele resten av sitt liv å få til en rematch mot Alekhine. Han lykkes ikke.

Han døde av slag i Marshall Chess Club høsten 1942. Han var da 53 år gammel.