Denne saken ble første gang publisert i Aftenposten 9. februar 2013.
I desember 2011 omtaler avisene Gøril Kringen (41) som «historisk» og «banebrytende». Alt hun har gjort, er å takke ja til et fristende jobbtilbud. Herrelaget Ranheim i 1. divisjon vil ha henne som hjelpetrener. Hun blir den første kvinnen noensinne i trenerstaben til et norsk topplag i herrefotball. Som spiller vant Kringen OL i Sydney, deltok i verdensmesterskap og europamesterskap og tok åtte cupseire og syv seriemesterskap.
Historisk trener: – Jeg ble satt på sidelinjen av menn
Men nå, etter at nyheten er ute, har journalistene ett spørsmål de ikke klarer å vente med. Det stiller de igjen og igjen:— Hvordan skal dere løse garderobeproblemene?
Én av ti
Norge fikk sin første kvinnelige statsminister for over 30 år siden. Her ansettes en firebarnsmamma som NHO-direktør uten at noen stusser. Her jobber menn deltid for at kona skal få satse på karrieren.
Men landets idrett er konservativ, selv om Norges Idrettsforbunds medlemsregister viser at nesten like mange kvinner og jenter driver med sport som menn og gutter.
Idretten styres av menn. Og treningene ledes av menn.
Aftenposten har kartlagt hovedtrenerne i herre— og kvinneidrett i 20 idretter i Norge, og funnet ni menn for hver kvinne (se fakta). Eksemplene hvor kvinnelige trenere får lov til å veilede menn og lovende mannlige juniorer trenger man ikke to hender for å telle.- Idretten har en tung tradisjon for å være kjønnsdelt, og for at sentrale trenere og ledere har vært menn. Jo høyere opp i idretten du kommer, jo færre kvinner finner du, sier professor og idrettssosiolog Gerd von der Lippe.
— I fotball er det fortsatt en viss motstand mot å la kvinner trene guttelag. Kvinnelige dommere blir mer «driti ut» enn sine mannlige kolleger. Jeg har en student som forsker på temaet, og hun har hentet inn uttalelser fra kvinnelige trenere som sier at de føler seg annenrangs, forteller von der Lippe.
- Tror du vi er langt unna en kvinne som hovedtrener i herrenes toppfotball?
- Ikke første gang en kvinne forlater en mann
— Veldig langt! Se på fotballen, da: Når den snakker om Marta (brasilianeren som ble kåret til verdens beste kvinnelige fotballspiller fem år på rad), sier de: «Hun spiller som en mann». Og når Åge Hareide tabbet seg ut med landslaget, uttalte han «spillerne trippet rundt på høye hæler», sier professoren.
Et vanskelig tema
— Dette er et viktig tema å kunne snakke om, men dessverre er det lett å tråkke feil og bli misforstått eller satt i en bås hvor du ikke hører hjemme. Det er nødvendig å være forsiktig med et så ømtålig tema, sier Kjetil Siem i Norges Fotballforbund. I bare sokkelesten har generalsekretæren i landets største særforbund åpnet kontoret sitt på Ullevaal stadion. I Norge er nesten hver tredje fotballspiller jente eller kvinne (105.000 av 365.000). Men hvor mange kvinner trener menn eller gutter på det høyeste nivået? Svaret er ingen .
— Det er ingenting i veien for at kvinner kan trene menn. For nesten ufattelig få år siden, historisk sett, var det oppsiktsvekkende med kvinnelige piloter, lokførere eller bussjåfører. Og det er det fortsatt i mange andre deler av verden, så vi har kommet langt her til lands sammenlignet med mange andre. Om noen år ser vi kanskje tilbake på tiden vi er i nå, og sier «husker du da vi ikke kunne godta kvinnelige trenere for menn?», sier Siem.
— Men det er noe spesielt med denne idretten og den utagerende måten du må utøve yrket på: Du er i krigen hele tiden, og det du driver med er veldig hormonfylt. I guttegarderoben er det mye nakenhet, språket er tidvis primitivt og enkelt når det handler om kjønn. Veldig ofte har språket en seksuell karakter eller undertone. Og i mannsmiljøene lever denne rå språkbruken. En mannlig trener er vant til det, er en del av det eller til og med spiller på det. Med en jente vil alt dette måtte forandres. Det er helt sikkert både sunt og riktig, men likevel utfordrende, sier generalsekretæren, som mener utfordringene har med en noe gammeldags rolleforståelse å gjøre.
- Får vi dårligere fotballag dersom vi fjerner grisepraten i garderoben?
— Nei. Og jeg mener at dette er i ferd med å bli både renere og bedre og dermed enda mer fokusert og profesjonelt. For ikke så mange år siden var engelske fotballspillere kanskje synonymt med veldig mye fyll og fest og sex. I dag er det totalt forandret på toppnivå.
- Veldig ofte trener en mann grupper med 18, 19, 20 år gamle kvinner. Hvorfor har vi ikke det samme problemet der?
Historisk trener trakk seg dagen før første trening
— Det er litt forskjellige årsaker, men det faktum at det er flere mannlige sjefer og ledere i klassiske mannsyrker er jo én. Husk at likestilling på banen ikke er noe tema. Herrefotball er for menn, og i dag er det da mer naturlig med mannlig trener. Men kanskje ikke i morgen. Det hadde jo vært veldig spennende om denne barrièren lot seg bryte. - Apropos det: Når får Tippeligaen sin første kvinne som trener?
— Kanskje innen ti år.
- Tror du det?
— Nei. Kanskje, men høyst sannsynlig ikke. Hvis det kommer en kvinne, for eksempel en som Hege Riise, som har stor suksess og respekt, og lykkes på lavere nivå, så er det kanskje noen som tar sjansen. Men de må være forberedt på en del fordommer, sier Kjetil Siem.
Et annet nivå
— Jeg kan, med litt velvilje, se hva Kjetil Siem mener om garderobepraten, men jeg er ikke enig med ham. Det er ikke der vi har den største utfordringen. Da kan man like godt snu problemstillingen på hodet, og snakke om menn som trener kvinnelag. Det aller viktigste i et lag må være utvikling og prestasjoner, ikke kjønn, sier Gøril Kringen.
For henne ble det med én sesong som assistenttrener for Ranheims herrer. Lagets hovedtrener, Aasmund Bjørkan, sier at «det var helt greit, hun er en flink dame», men at Kringen fikk oppleve et «helt nytt nivå». Han utdyper:
— Sønnen min spiller på et småguttelag. Forsterket med et par guttespillere slo de byens damelag med to-tre mål i en treningskamp. Det er et annet nivå.
Nå trener Kringen kvinner igjen. Hun er sjef for det norske U23-landslaget.
— I resten av samfunnet vårt er det så til de grader plass til kvinnelige ledere. Jeg skal være forsiktig, men i idretten styres det kanskje fortsatt etter gamle forestillinger: «Sånn har det vært, og sånn er det». Et annet poeng er at langt færre kvinner enn menn satser på trenergjerningen. Arbeidstiden er ugunstig. Det er mange reisedøgn.
- Det kan det også være i næringslivet?
— Ja, og i intervjuer blir kvinnelige ledere stadig spurt om hvordan de kombinerer jobben med livet som småbarnsmor. En mann får aldri slike spørsmål, sier Kringen.
Langrennssjefen
Brit Baldishol er en av svært få kvinner som jobber med mannlige utøvere på toppnivå. De fire siste årene har hun hatt ansvaret for juniorlandslaget i folkesporten langrenn. Baldishol tror mange gutter ville hatt godt av å ha kvinnelige trenere. Hun tror det kunne ha gitt fotball og andre lagidretter et løft.
— Jeg tenker ofte på hvor få kvinnelige trenere det er. Det er så synlig i alle sammenhenger. Mangelen på trenere å velge mellom er selvsagt én ting, mens et annet spørsmål er hvordan en kvinne skal få innpass i et så tøft miljø.
- Kjetil Siem mener at unge gutters hormoner spiller inn?
— Jeg trener seks gutter på rundt 20 år. Det er ikke vanskelig. Taktikkprat er ikke noe man må ta i garderoben mens de skifter eller når de har dusjet.
- På sikt: Kan du bli hovedtrener for Petter Northug og de beste herreløperne?
— Neeei. Men det handler om at jeg liker best å jobbe med yngre løpere. For å komme opp på det nivået der, må lysten virkelig være der. Jeg liker ikke mediesirkuset rundt topplangrenn. Det er ikke meg, sier Brit Baldishol.
Én norsk kvinne er en del av det «sirkuset». Guri Hetland er trener for sveitsernes distanselag i langrenn. Lagets stjerne er Dario Cologna, som har vunnet Tour de Ski og verdenscupen sammenlagt tre ganger, og som i tillegg vant OL-gull på 15 kilometer for tre år siden.
— Jeg vet at jeg er en av få, men jeg tenker lite på det. Trenerjobben kan like gjerne løses av kvinner som av menn. Det er egenskapene til treneren det kommer an på, ikke kjønn, sier hun.
Menn ville ha Breivik
Kvinnen mange mener er en av Norges beste trenere gjennom tidene uansett kjønn, Marit Breivik, er enig. Håndballandslaget hennes tok 13 medaljer i internasjonale mesterskap i de 15 årene hun var sjef. Breivik sier at hun ville ha følt seg komfortabel med å være hovedtrener for et topplag i herreserien. Og så, ut av intet, slipper hun en liten nyhet:
— Jeg hadde forespørsler. Men jeg valgte ikke å gå fra landslagstrenerjobben til en eliteserieklubb for menn, sier Breivik, som i to sesonger var med i trenerteamet til herrelaget Fet (hjemmekamper og to økter i uken).
— Jeg mener personlig at det er kompetanse og personlige egenskaper, ikke kjønn, som er avgjørende for hva og hvem du kan trene, enten det er i idrett eller en annen arbeidssituasjon. Toppidrettskulturen er kanskje en av de mest konservative kulturer på dette området? Noen av oss jobber med å stimulere særforbund til å engasjere kvinner i trenerjobber, for eksempel for yngre landslag som en utvikling frem mot høyeste sportslige nivå, sier Marit Breivik.
Kjetil Siem i fotballforbundet mener at Breivik er unik.
— Hun nyter stor respekt for resultatene hun har oppnådd. Det er jo vanskelig for en mann å komme etter henne. Det er vel det beste eksemplet på hvor god hun er.
PS! «Garderobeproblemet» Gøril Kringen fikk så mange spørsmål om da hun skulle trene Ranheim, løste seg slik: Når spillerne begynte å kle av seg for å gå i dusjen, gikk hun ut av garderoben. Verre var det ikke.
Denne saken ble første gang publisert i Aftenposten 9. februar 2013.