I Mats Møller Dæhli og Martin Ødegaard har Norge to spillere mange mener kan løfte landslaget mot nye høyder. Men jeg har ikke tro på EM-spill før vi har ni andre som kan ta steget ut av middelmådigheten.

Tore Strand.

Norge renner ikke over av talenter, og derfor gleder jeg meg over fremgangen til Dæhli (19) og Ødegaard (15). For landslagets beste på kort og lang sikt er det eneste rette å gi de to talentene spilletid, slik at de skaffer seg verdifull erfaring på et nivå de har minimal erfaring fra.Martin Ødegaard har knapt begynt sin voksenkarriere, og har mange utfordringer foran seg. På og utenfor banen. Mats Møller Dæhli har lenge hatt et stempel som et supertalent, men ut og inn av Cardiff-laget, er heller ikke han noen internasjonal størrelse. Ennå.

Produkter av seg selv

Jeg tror ikke noen av dem er resultatet av en norsk talentsatsing som endelig har satt fart. Slikt tar lengre tid. De er produkter av seg selv og sine omgivelser. Slik mange norske storspillere har vært tidligere. Siden Kniksens og Tom Lunds dager – og før det – har Norge hatt enere. Dessverre har det vært få av dem. Slik det fortsatt er.

Og knappheten på dem som kan utgjøre den avgjørende forskjellen, er også Norges store svakhet. For bak Dæhli og Ødegaard har Norge spillere som knapt kan få betegnelsen middels på et internasjonalt nivå.

Der ligger Norges store begrensning, og derfor er et sterkt kollektiv eneste håp i en EM-kvalifisering som fikk en urovekkende dårlig start for Norge. For det Norge presterte mot Italia gir ikke grobunn for store EM-optimismen. Publikum var nysgjerrige og fylte Ullevaal, men det de fikk servert av det norske landslaget gjør at neppe mange kommer tilbake.

Tafatt

For sjelden har et norsk lag gitt en av de bedre europeiske nasjonene så lite kamp som Per-Mathias Høgmo sine utvalgte gjorde. Når Italias største sportsavis Gazzetta dello Sport ikke så noen grunn til å gi keeper Gianluigi Buffon karakter på spillerbørsen, så sier det alt om et tafatt norsk landslag. Buffon forlot Ullevaal med rein shorts. Norge gjorde det med en flau smak i munnen.

Det har Norge sjansen til å rette opp mot Malta og Bulgaria de neste dagene, men det krever at Høgmo kan sy sammen et lag som er mer effektivt og kynisk enn det Norge så langt har vært under hans ledelse. Etter Italia-kampen snakket både Høgmo og spillerne om mange gode kombinasjoner midt på banen, og det at de i en periode styrte kampen.

Slikt betyr ingen ting i internasjonal fotball der resultatene er den røde tråd. Høgmo snakker om utvikling og tålmodighet, om at spillere må få tid, og hans stil ikke sitter over natten.

Se til Island

Verden står ikke stille fordi Norge venter på nye, talentfulle spillere. Vi trenger ikke se lenger enn til Island for å oppdage at det både går an å ale opp nye storspillere, og oppnå resultater samtidig. En nasjon som har langt mindre ressurser enn Norge, og langt færre spillere å ta av, spilte playoffkamper mot Kroatia om retten til VM-deltakelse for under ett år siden.

Dessuten startet Island EM-kvalifiseringen med en overbevisende 3-0-seier over Tyrkia. Lars Lagerbäck har vist at det går an å få mye til med begrensede ressurser. Hans erfaring, hans nøkternhet, og hans evne til å organisere lag ga lenge Sverige billetter til sluttspillene.

Etter 25 kamper som landslagssjef har han ti seirer, fire uavgjorte kamper, og elleve tap. En respektabel statistikk for en miniputt som Island. Høgmos tilsvarende tall er 1-4-7. Det forteller meg om en landslagssjef som ikke har vært i nærheten av å lykkes.

Det henger selvfølgelig sammen med et begrenset spillermateriell, men det alene er ikke god nok forklaring.

Avgjørende periode

Jeg gleder meg over at både Høgmo og spillere foran de to kommende oppgjørene snakker om at nå er tiden inne for å prestere, vinne fotballkamper, og begynne poengsankingen. Jeg tror det er helt avgjørende å lykkes med det skal interessen rundt landslaget holde seg på et visst nivå.

For selv om det går an å se inn i glasskulen og innse at Norge ikke har en generasjon med fotballspillere som vil sette sitt preg på verken neste EM— eller VM-sluttspill, så bør Norge likevel ha muligheter til å kjempe om EM-sluttspill så lenge halvparten av de europeiske nasjonene sikrer seg retten til Frankrike-mesterskapet om knappe to år.

Uten en solid poengfangst i de tre neste kampene mot Malta, Bulgaria og Aserbajdsjan, dør engasjementet rundt landslaget.

Skal Norge klare det holder det ikke med et par norske stjerneskudd. Kun et kollektivt fyrverkeri kan lyse opp den norske EM-himmelen.