HOLMENKOLLEN (Aftenposten): Nå er de nye gulljentene i ferd med å berge VM på hjemmebane for Norge. Genistreken? Å la Tiril Eckhoff gå 3. etappe og overlate ankeransvaret til Marte Olsbu. Da ble det gledestårer, gulljakker, bamseklemmer og kongebesøk i foran mange tusen feststemte publikummere i Kollen.

— Så klart kan man si at det er gambling. Men samtidig vet jeg at Marte er bedre enn Tiril i pressede situasjoner. Så hvis vi klarte å sette Marte i en god posisjon før sisteetappen, så ville vi ha en bra sjanse. Men det hadde blitt "hangman" hvis det ikke hadde gått, sier gulltrener Stian Eckhoff til Aftenposten og smiler bredt.

Han har kjent på presset etter to år uten en topplassering på stafett, i verdenscup og mesterskap. Forrige gang de norske skiskytterjentene kunne klatre opp på pallen var da de tok bronse under OL i Sotsji februar for to år siden.

Et minne for livet

Siden er det blitt 4.-plasser, 5.-plasser, 8.-plasser, 11.-plasser og 7.-plasser. Forrige gang skiskytterne gikk stafett i Holmenkollen, i verdenscupen i fjor, ble Norge nummer syv. Over to minutter bak Tsjekkia.

Men da solen endelig gjorde VM-stadion på Oslos tak om til et postkort, og det sydet på tribunene, var det som om det var skrevet i snøen. Dette skulle bli Norges dag.

— Jeg var kjempenervøs. Det var min første ankeretappe og jeg visste jo ikke hva jeg gikk. Men dette er bare helt utrolig. Jeg klarer ikke helt å fatte det. Jeg er så fornøyd. Det var Nå er jeg bare veldig fornøyd. Det var jubel og roping hele veien og jeg tror kanskje ikke jeg får oppleve noe sånt igjen, sier Olsbu.

Bånn gass og fullt hus

Før hun fikk klappet av Tiril Eckhoff på siste veksling, hadde Synnøve Solemdal levert en god første etappe for Norge. Etter strålende skyting sendte hun ut Fanny Horn Birkeland som fjerde beste løper. 28-åringen fra Oslo på Norges andre etappe trøblet litt på standplass, og sendte verdensmesteren på sprinten fra tidligere i uken, Tiril Eckhoff, ut som niende beste løper. Norge var på hæla.

Men 25-åringen fra Bærum, som har pleid å ha ansvaret på sisteetappe for Norge, dog med vekslende hell, leverte en fantometappe. Med lavere skuldrer og mindre press på seg. Både i sporet og på standplass. Hun gikk Norge opp i tet og ga Marte Olsbu 23 sekunders forsprang.

Det tok sørlandsjenta Olsbu godt vare på, tross fire ekstraskudd, og tok seg tid til å vende seg mot hovedtribunen inne på stadion og nyte et lite sekund av hyllesten hun fikk av publikum. Oppe på kongetribunen fulgte Hans Majestet ivrig og spent med.

Nervøst sammenbrudd allerede før løpet

— Nervøsiteten vokste underveis ettersom de andre jentene gjorde det så bra. Jeg kjente på at de tre leverte sin beste stafett noensinne, og at jeg ikke måtte ødelegge. Da var det ekstra godt å kunne klare å holde unna, sier Olsbu, som uttalte at hun fikk nervøst sammenbrudd da hun onsdag kveld fikk beskjed om at hun skulle gå ankeretappen for Norge.

I målområdet tørket både trenere og løpere tårer. Klemmene var lange og gode, smilene brede og fargen på jakkene identisk med valøren på medaljene jentene fikk rundt halsen i Oslo sentrum fredag kveld.

Tiril Eckhoff var glad hun fikk avløsning på den 4. etappen. En ting var at hun var flyttet ned fra fjerde til tredje etappe. Men sammenlignet med 5.-plassen fra VM-stafetten i Kontiolahti i Finland i fjor, gikk samtlige nye etapper. Den gang åpnet Olsbu, før Solemdal overtok. Horn Birkeland gikk tredje etappe, mens Eckhoff avsluttet.

Sistnevnte mener Olsbu ikke fikk noen enkel oppgave. Det koster å være ankerkvinne på hjemmebane.

- Fikk tidenes press på seg

— Hun fikk jo tidenes press på seg her i dag, men det fikset hun. Det hun gjorde på sisterunden var så kult. Men jeg var så redd for at hun ikke skulle komme seg først over mål. Jeg sto bare og skrek: Over mållinjen, over mållinjen. Etterpå kom det en liten tåre, sier Eckhoff.

— Men at vi skulle sitte igjen med gulljakke etter denne stafetten er litt av en skrell. Og jeg tror vi gjorde det riktige med å la Marte gå sisteetappen, legger hun til.

Storebror og trener, Stian, sov dårlig natten før gulløpet. Det var det ingen grunn til.

— Jeg var trygg på uttaket, men rekkefølgen, ja, jeg sov dårlig i natt. Jeg våknet tidlig. Med fugler i magen, Men også med en følelse av at dette kunne gå. Det er en lettelse også for meg. Vi satte oss et mål og vi klarte å innfri det.

- Hva tenker du om at det er jentene dine som er i ferd med å berge hele VM for Norge?

— Jeg hadde ikke sett for meg det, det skal jeg innrømme. Men for jentene sin del, som ikke har vært på pallen på et par år, så klinke til og ta gull i VM på hjemmebane, bedre blir det ikke, sier Eckhoff.

Legger press på guttene

Han sier han følte seg som en fuglehund mot slutten av stafetten der han holdt stand på sin sekunderingspost på vei ut fra stadion. Han visste ikke helt hvor han skulle gjøre av seg.

— Det er så viktig for jentene at de lykkes her, at de får vise at de kan. To gull på jentesiden, nå må guttene bruke de to siste mulighetene de har for å utligne jentenes forsprang, sier sportssjef Morten Aa Djupvik

— Og de som sier at de ikke er overrasket over at det ble gull, de snakker ikke sant, legger han til.

PS! Norges forrige VM-gull på stafett kom i Nove Mesto i 2013. På laget gikk Hilde Fenne, Ann Kristin Aafedt Flatland, Synnøve Solemdal og Tora Berger.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport hvor vi teller ned til seriestart i eliteserien: