Portugal-Norge 3-0
Mot Island onsdag må målet være noe annet enn å ikke dumme seg ut. Det må være seier, og det var noen glimt i det norske spillet som sier at det kan være mulig, selv mot en EM-nasjon.
Portugal herjet med Høgmos reservelag
Sannheten om Portugal-kampen var at de norske spillerne overrasket positivt etter en trøblete start. I perioder holdt vi ikke bare Portugal fra livet, vi styrte spillet.
Det skulle ingen ha trodd slik Norge ble rundspilt i åpningsminuttene. Da var det lekestue.
Solide forsvarsgrep
Men det er ikke helt håpløst selv om de andre spillerne er noen nivåer bedre, teknisk og tempomessig.
Det gjelder å sette slåen for noen dører, lukke noen vinduer og skalke noen luker. Det krever krefter og forståelse, og det viste seg at de norske spillerne hadde det. Det ble vanskeligere å finne åpninger i det norske forsvarsverket.
Dermed ble ikke førsteomgangen så vond som det så ut til etter at Ricardo Quaresma hadde gitt Portugal 1-0 etter et lite kvarter. Akkurat da klarte vi ikke å stenge av noe som helst, og målet virket billig, selv om utførelsen var av klasse.
To debutanter for Norge mot Portugal
Forskjellen som forsvant
Hele det portugisiske laget virket farlig godt. Det norske virket farlig hjelpeløst, uten motstandskraft, uten selvtillit.
Men som sagt, det bedret seg etter en tid, og Norge hadde omgangens største sjanse da Joshua King løp fra og fintet vekk sin oppasser. I det hele tatt var King såpass plagsom mot portugiserne at det ikke var helt opplagt at Norge ville bli utklasset likevel.
Sprek andreomgang – ganske lenge
Norge hadde overtak, en mulig straffesituasjon (Kong) og en heading i tverrliggeren (Veton Berisha) i den første halvdelen av andre omgang. Vi ble småimponert.
Her hadde vi skrevet at Norge var sjanseløse på grunn av alle forfallene, og så var vi ikke det likevel. Hadde vi tatt feil, hadde vi rett og slemt glemt at norsk fotball for tiden mangler stjerner? Dermed er jo spiller nummer 21 omtrent like god som nummer 11, og da spiller ikke noen forfall særlig rolle.
Så det ut til. Og det var kanskje ikke de manglende spillerne som gjorde at Norge kom ut av det igjen og begynte å slippe inn mål. (Og for kampresultatet var det nok av større betydning at Portugal manglet Ronaldo, Alves, Nani og Pepe, alle verdensspillere).
Og resten ble et slit
2-0 ved Raphael Querreiro kom etter et fremragende, men kanskje feildømt frispark. 3-0 kom ved Eder etter at det norske forsvarsspillet var helt utspilt.
Det norske spillet visnet bort, og sifrene begynte å nærme seg de stygge tallene vi fryktet. Heldigvis ble det ikke mye mer fotballkamp, for begge lagene byttet så mange spillere at verdien forsvant, slik det gjerne er i privatlandskamper.
Sum: Det kunne blitt mye verre. De norske ungdommene viste kløkt og motstandsvilje da det så som mørkest ut, og så får landslagssjef Per-Mathias Høgmo gruble i dagene frem mot Island-kampen over de referansepunktene han skulle lete etter