Jeg hyller den om og om igjen. Det med rette, fordi den var rett og slett fantastisk. Den hadde alt. Drama fra ende til annen. Både krig og kjærlighet. Målshow og orgasmiske finter. 2015 var året da norsk fotball tok et steg opp. Nivået ble bedre. Spillere, trenere, alt ble bare bedre. Nå er vi klare for mer. Nå er vi klare for enda et steg opp.

Jeg synes det var en deilig sesong, fra absolutt alle lag. Noen lag skuffet selvfølgelig, sånn resultatmessig, men slik er det nødt til å være. Man skal sitte igjen med litt avrevet hår og noen kortere negler etter en kamp. Dersom du ikke gjør det, så har du ikke sett en skikkelig fotballkamp.

For en god kamp inneholder alt, som så mange kamper gjorde i 2015. Flotte mål, det vil alle ha. Deilige finter er det ingen som klager over. Noen saftige dueller skaper bare engasjement. Det er stygt å si det, veldig stygt, men en skade piffer opp tenningsnivået enda litt mer. Slik var 2015. Det var en hel treningsøkt å se en kamp.

Rosenborg herjet med alle, og gav oss en leksjon i hvordan man spiller god fotball, hver eneste uke. Strømsgodset vaklet litt til å begynne med, men så kom showet etter at de sparket trener David Nilsen. For det trengs også, en trenersparking eller to. Stabæk sjokkerte absolutt alle, og Bob Bradley skapte et navn for seg selv. For en lekker fotball de spilte. Dømt nord og ned, pissa alle "eksperter" midt i trynet!

Molde skuffa, Vålerenge skuffa. Vålerenga skuffa som alltid heter det vel. De sier alltid at dette er deres sesong. De skuffer alltid. Tomme tribuner, tomme løfter. Vålerenga lærer aldri.

En klubb jeg vil trekker frem, og som jeg også gjorde noen ganger i løpet av 2015, er Mjøndalen. Vi får dessverre ikke se dem i Tippeligaen 2016, noe som jeg gjerne skulle gjort. En bitte liten klubb, som knapt nok hadde stadion før fjorårets sesong. De hadde nesten ikke penger. Det var nesten som om de måtte be tilskuerne ta med seg egne brød for å ha pølsa i. Men var det noen hindring for dem? Nei, på ingen måte. De gikk respektløst til Tippeligaen. De viste at innsats var det som skulle til. Innsats og engasjement. Men kvaliteten tok dem til slutt. De måtte se seg slått. Tippeligaen ble for tøft i det lange løp. De er rykket ned, men de fortsetter å skape engasjement og blest rundt klubben. Jeg anbefaler alle å se programmet som går på TV2 om Mjøndalen. "Alle Gutta" er intet mindre enn et fabelaktig program om en miniatyrisk tippeligaklubb.

Min klubb da? Skal jeg ikke si noe om Bodø/Glimt? Skal jeg bare skryte av alle andre? Nei du, slik er det ikke. For jeg er aller mest stolt over min egen klubb. Min bitte lille klubb. Klubben som serverer iskalde plastseter på en stadion der gjennomtrekk er dagligdags, og minusgrader kun er fraværende i juli måned, når ferien fra Tippeligaen pågår. Min klubb startet sesongen 2015 elendig. Bambi på glattisen. Hadde de hatt et lite drypp og glemt av hva fotball var? Det så slik ut. Men det endret seg. Det endret seg så til de grader. Plutselig slo vi rekorder i antall seirer på rad, antall kamper uten tap. Klubbrekorder riktignok, men rekorder dog. Fotballen varmet nå på Aspmyra. Det var ingen som brydde seg lengre om dette såkalte gjennomtrekket. Vind fra nord, sør, øst eller vest. Det spilte ingen rolle, vi slo alle.

Hva skjer i år? Jan Halvor har forlatt oss. Han har makk i ræva den karen der. Han klarer ikke være så lenge på hver plass. Nå har klubblegenden Aasmund Bjørkan tatt over roret på den lille skuta i Bodø. Nå skal vi se hva han får til. Noen nysigneringer er på plass. Noen av de gamle gutta har forlatt. En oppladning til sesongen slik den burde være. La oss for all del håpe at gutta ikke er i feriemodus også i år når dommeren blåser i fløyta for første gang. Fader vår, og så videre.

Skal jeg skyte vilt i min siste setning? Skal jeg være så dum som jeg er hvert eneste år? Ja, jeg tror det. Hvem vinner? Vålerenga kanskje? Nei, tror ikke det. Tromsø? Nei nå tuller jeg fælt. Molde vinner i år. Ferdig snakka. Bodø/Glimt på andreplass. Ikke helt ferdig snakka.