Garmisch-Partenkirchen: Skihopping er en idrett som i utgangspunktet kan virke enkel, men som de senere år er blitt mer komplisert. Før var det to ting som bestemte poengsummen: Lengde og stil. Nå kan vinden og hvilken bom hopperen starter fra bidra til trekk eller pluss i poeng.
Herkan du følge nyttårshopprennet direkte, som starter kl. 14
Sportssjef Clas Brede Bråthen gir her en innføring i hva skihopping går ut på:
— Hopperne ankommer bakken som regel 45 minutter før prøveomgangen, som er et treningshopp. De fleste har faste rutiner for oppvarming og imitasjonshopping. Det siste er å etterligne satsbevegelsen, gjøre hopp på barmark uten ski, der en mottager tar mot.
Vel oppe i tårnet blir skiene plassert i kulden utenfor venterommet, slik at det ikke skal bli kondens. I venterommet er det krav om minimumstemperatur, drikke og snacks, i tilfelle det blir mye venting.
Ut til tilløpet er det regulert med trappetrinn. Noen liker å prøve å vekke musklene ved å klappe seg på lårene, andre finner roen og skaper det mentale bidet. Til slutt foregår siste sjekk av utstyr, spesielt bindinger.
Avsats: Bommen, der hopperne starter fra.
Tilløpslengde: Avstanden fra bommen og ut på hoppet. Bestemmes av juryen ut fra tidligere erfaringer og hva slags og hvor mye vind det er i luften.
Oppdrift: Når luften beveveger seg fra bunn av bakken mot fartsretningen.
Baktrekk: Når luften beveger seg fra toppen av hoppbakken og i fartsretning.
Vindkorridor: Tillatte grense for når et hopp er forsvarlig. Juryen fastsetter den grensen.
Juryen: Består av rennleder, teknisk delegert (TD) og assisterende TD.
Rødt lys: Ikke gå på bommen
Gult lys: Gå på bommen
Grønt lys: Hopp innen ti sekunder.
Tilløpsstilling (sittestilling): Har til hensikt å skape størst mulig hastighet og et optimalt utgangspunkt for satsen.
Satsen: Målet er å få maksimal kraft med minimal fartsreduksjon.
Svevfasen: Tiden i luften. Da gjelder det for hopperen å få en optimal bæreflate. Det skjer ved å få så flate ski som mulig og at ski og kropp er formet slik at det blir størst mulig flate å fly på. Skiene: Varier i snitt i lengde mellom 240 og 265 cm og er elleve cm brede.
Nedslag: Skal være telemark, en tydelig markert landing med det ene benet litt foran det andre og med armene rett ut og i balanse. Fallgrense: Et visst antall meter fra der kurven i bunn av bakken flater ut. Fall før grensen gir poengtrekk, etter grensen betyr det ikke noe.
Stilpoeng: Fem dommere avgjør subjektivt hva det skal trekkes for i hoppet. Utgangspunktet er et perfekt hopp til 20 i stil, det meste som er mulig å få. Dårligste og beste karakter tas bort før de tre midterste karakterene legges sammen. Dommerne gir en estetisk vurdering blant annet om hoppet er rent eller uryddig, om det er symmetri og et godt nedslag.
Objektive faktorer: Poeng som legges til eller trekkes fra, basert på et dataprogram som tar hensyn til avsats og vindmåling som blir gjort gjennom svevet,
Kvalifisering: Foregår dagen før selve rennet. Kun 50 kommer med videre. I finalen får bare de 30 beste være med etter 1. omgang. I hoppuka er det spesielt, fordi det det er 25 duellvinnere pluss de fem som tapte duellen, men som kommer med fordi de har flest poeng. De fem siste kalles lucky losers.
Da er det bare å slå på TV-en og være din egen ekspert og dommer. Godt renn!