David Moyes kanaldri lykkes som manager hos Manchester United hvis han måles mot forgjengeren. Han kan kun lykkes hvis han måles opp mot spillerne han faktisk rår over.

Min påstand: Hadde Sir Alex Ferguson byttet jobb med særlig de ulike managerne i Chelsea og Manchester City de siste 4-5 årene hadde ikke de røde fra Manchester behøvd å kjøpe pussetøy til pokalene.

Det er spissformulert, kanskje ikke engang riktig. Men jeg hevder likevel at skotten med sin helt spesielle aura har vært forskjellen på å vinne eller å utfordre vinnerne — mange ganger.

Halvt hode lavere

Uansett hvem som hadde kommet inn i garderoben etter Sir Alex, de ville stått deret halvt hode lavere enn sin forgjenger. At forgjengeren i stor grad pekte ut etterfølgeren, var ment å skulle gi en form for amnesti. Kanskje kan det i stedet virke mot sin hensikt.

Moyes kan bli «lærerens gullgutt», en som har beskyttelse, en som ikke er der kun i kraft av egen tyngde.

Jeg har møtt David Moyes ved flere anledninger. Selv om jeg aldri har kommet «under huden» er mitt klare inntrykkat dette er enhardt arbeidende fagmann av «hel ved».

De egenskapene vinner respekt, så lenge de vinner kamper. Så brutalt er faget, så enkel er dynamikken mellom spillene og sjefen. De tror på hans ideer og hans budskap når det gir resultater. Derfor er han i trøbbel akkurat nå, uansett hvilke personlige egenskaper han har.

Han er delvis skyld i dette selv. Han hadde sjansen i sommer til å sette sitt eget stempel på stallen, hente inn de ekstra spillerne som kunne holde de som var der på tå hev, skaffe seg den nødvendige kreativiteten på midtbanen, eller sjefen i bakre ledd. I stedet endte han opp med tilnærmet handlingslammelse, og satt igjen som en taper på overgangsvinduets siste dag da Marouane Fellaini var den eneste som kom inn , nærmest på overtid. Manageren som hadde gått høyt ut med offentlig interesse for mange store navn endte opp med en spiller som passet i hans forrige lag, ikke i dette.

Har revitalisert Rooney

Kanskje kan belgieren med det krusete håret være et symbol på forskjellene i denne jobben og i hans forrige. Her leder han et lag som skal styre alle kampene de spiller. Alltid. Hos Everton kunne han organisere en defensiv enhet og et lag der de kunne ta poeng ved å kontrollere, ikke bare dominere kamper. Det er en luksus han ytterst sjelden kan nyte nå. Han trenger spillere som kan gjøre noe ekstra annet enn på topp. Der har han fortsatt ekstraordinære egenskaper å spille på, og hans hittil største framgang i klubben er at han har maktet å revitalisere Wayne Rooney.

Det har likevel ikke maktet å kompensere for flere blundere. Tapet mot Manchester City var et statisk mot et dynamisk lag, tapet mot Liverpool var ydmykende, hjemmetapene mot Everton og Newcastle avslørte manglende evne til å bryte ned forsvar i balanse.

Han har ikke den skapende midtbanespilleren rival City ogChelsea har mange av. Og han har etter hvert et problem i bakre ledd , med to etablerte stoppere som begge har vært bedre før, og to backer som begge gjør mange merkelige feil en mot en.

Han må rett og slett ha bedre spillere i noen posisjoner. Han MÅ benytte neste overgangsvindu til å gjøre de riktige tingene med stallen. Hvis ikke, er han i alvorlige problemer.

Det betyr at jeg ikke tror han er det i dag. Han bør ikke være det. Dette er klubben som mer enn de fleste bør kjenne verdien av å gi sine managere tid. Selvsagt kan ikke alt sammenlignes med det klimaet Sir Alex selv dro nytte av i samme klubb.

Ferguson måtte i større grad bygge fra grunnmur, og det var en generell større forståelse for at en manager skulle få tid til å bruke murersleiva til denne grunnmuren, og begge etasjer på huset enn det er nå.

Spillet om verdensstjernene

David Moyes bør likevel fredes til over ett eller to overgangsvinduer til før sablene rasler. Men han trenger hjelp.

Den tradisjonelle engelske managermodellen er så sammensatt at alle managerne må velge hva de velger vekk. Akkurat nå er jeg overbevist om at David Moyes har mer enn nok med å tenke lag og neste kamp, ikke de store linjer og neste overgangsvindu. Selvsagt har han speidere og helt sikkert andre han stoler på. Men spørsmålet er likevel om han ikke må ha en med utvidede fullmakter til å administrere det han dessverre i sommer viste at han ikke mestret: Spillet om verdensstjernene.

Manchester United og Sir Alex var to merkevarer som var kapable til å trekke de beste, i hvert fall noen av dem. Den ene delen av merkevaren er borte, den andre delen i ferd med å svekkes ved ydmykende resultater.Dette må kompenseres ved en som er øremerket til å administrere spillerlogistikk, og kun det. Det må være en med innsikt i markedet, og med tette bånd til de som styrer de største navnene.

Jeg ser at ansettelsen av en sportsdirektør eller formell overgangsansvarlig vil kunne svekke autoriteten. Det er det siste han behøver akkurat nå. Derfor bør noe slikt gjerne gjøres i det skjulte. Men det må gjøres.

Han tåler nemligikke en stall og status i slutten av januar som er lik den han har i dag.Da er ikke bare stoltheten såret, da er også jobben i fare.