Start ligger på 8. plass i OBOS-ligaen, og etter mandagens kamp mot Sandnes Ulf er sesongen allerede halvspilt.

«De har gjort det mye bedre enn jeg hadde trodd,» sa min gode venn som ikke har blitt mer optimistisk med årene. Han ble veldig oppgitt da jeg i en relativ innskutt bisetning antydet at jeg vurderte å skrive en blogg igjen. «Har ikke Fædrelandsvennen mistet mange nok abonnenter», sa han. Han kan det med oppmuntringens kunst. Og i skrivende stund er jo kunst bokstavelig talt veldig i skuddet.

I de siste årene har det vært mer negativitet om Start enn om Donald Trump og Boris Johnson til sammen, og mange har lidd samme skjebne som de to: De har måttet gå i skam. Gang på gang har jeg trodd at NÅ snur det, og hver eneste gang har jeg tatt feil og blitt skuffet.

«Start En Drøm» skulle være begynnelsen på en ny storhetstid, men det endte med en lang og kald istid mellom klubb og investorer. Når jeg tenker meg om, noe som kan ta litt tid, er det vel egentlig få istider som har vært spesielt varme. Spillere og trenere har gått i skytteltrafikk ut og inn og inn og ut av svingdørene på Sparebanken Sør Arena, og i perioder har ikke spillerne visst navnet på verken trenere eller lagkamerater.

«Nå snur det,» sa jeg nok en gang da Drømmen var over og ut og Tjelmeland og Marcussen ble en realitet. «Det hadde vært lettere å bygge Rom på én dag enn å bygge opp Start igjen», sa min gode venn som fremdeles strør om seg med deler av gode ordtak.

I perioder har de vist tegn til veldig god bedring, som i hjemmekampen mot Sogndal, men det er med Start som med covid-19. Pandemien vil ikke helt slippe taket, og det kommer stadige tilbakefall. Mot Kongsvinger trodde jeg at alle spillere og trenere hadde fått akutt korona like før kampstart. En annen årsak til kanskje tidenes dårligste hjemmekamp kan være at de var i sjokk etter at min tidligere forsvarskollega Tore Løvland og jeg prøvde å synge duett på Start-hymnen like før kampstart.

I tillegg til mer eller mindre god fotball kan det bli brød, sirkus og konserter på Sparebanken Sør Arena utover høsten.

Tenk om vi også fikk oppleve en kunstscoring som fortjener en plass på en bortgjemt vegg i Kunstsilo! Starts samarbeidsavtale med Kunstsilo har ført til kunstverk i hodet på mer eller mindre kjente kunstnere, men en malerisk kunstscoring håper jeg at alle kunstnere kan godta.

Mange synes det er mye bedre at Kunstsilo blir en opplevelsespark for folk flest, som Støre ville ha sagt, enn at den må holdes kunstig i live lenger enn nødvendig. Jeg var så heldig å spille på samme lag med kunstnere som Erik Mykland og Svein Mathisen. Hvis kunstverkene i Kunstsilo holder i nærheten av samme nivå som dem, blir det null problem å knuse selv de mest optimistiske publikumsprognosene.

Lørdag 29. oktober blir det Festaften i Teateret i Kristiansand. En gjeng som er glade i Start, og som har mye å takke klubben for, drar i gang forestillingen «2 x 45». Drømmen er at det tidligere den lørdagen har blitt feiret direkte opprykk til Eliteserien, i det minste kvalik.

Det blir tilbake- og fremtidsblikk, innlegg, avslutninger, frispark, sklitaklinger, god musikk, snert, alvor, humor og humør. Mellom omgangene blir det selvsagt en 15 minutters kunstpause for folk flest. Det er sannsynligvis ikke tillatt med reklame i en avisblogg, men kjøp gjerne billetter i dag! «Jeg har heldigvis mer fornuftige ting å gjøre på en nitrist og mørk lørdagskveld i oktober enn å se det begredelige Start-livet passere i revy», sa min gode venn.

Heldigvis ble det seier over Kristelig Forening Unge Menn (KFUM) i forrige kamp, noe som gjorde at jeg heldigvis fremdeles bevarte troen på opprykk. Nå gjelder det bare å fullføre hekkeløpet, og det første hinderet er mot Sandnes Ulf på mandag. Jeg vedder 100 kroner på at Martin Ramsland scorer, men at Start likevel vinner. «Jeg vedder 1000 kroner på det motsatte», avsluttet min fremdeles gode og pessimistiske venn.

Sportslig hilsen

Paul «Tåa» Richardsen

Gammeldags midtstopper