Stadig kan vi lese nyhetssaker om både norske og internasjonale spillere på det høyeste nivå i kvinnefotball som opplever akutte langtidsskader, ofte i form av ledd- og korsbåndsskader. I de siste årene har kvinnefotballen fått et skikkelig løft, der man i både internasjonale og nasjonale turneringer setter stadig nye publikumsrekorder på stadion og TV-skjermen. Det har gjort kvinnefotballen mer lukrativ og har resultert i at flere spillere har fått en mer profesjonell treningshverdag med bedre lønn, fasiliteter og medisinsk oppfølging.
Den økte interessen er også noe som gjenspeiler seg innen det vitenskapelige miljøet, der man ser flere institusjoner som satser mer på forskning og samarbeid med toppklubber. Men den økte oppmerksomheten resulterer også i en større kampbelastning, der kampprogrammet stadig blir tettere.
En norsk forskingsrapport som ble publisert i National Library of Medicine har vist at en av fem spillere i den norske eliteserien for kvinner har et helseproblem som gjør at spilleren ikke kan trene eller delta som normalt.
«Små menn»
En som har gått i bresjen for toppfotball på kvinnesiden og satt spørsmålstegn ved den økte belastningen er Ada Hegerberg. Hun har også uttrykt sin misnøye med kunnskapen rundt kvinnelige spillere og stilte seg i fjor høst bak Rosenborg-spiller Cecilie Andreassens påstand om at Andreassen og andre kvinner er blitt trent som «små menn». Faktum er at internasjonal forskning har omhandlet herrefotballen med opptil 80 prosent, noe som har resultert i at kvinnelige spillere har blitt trent gjennom treningsstrategier tuftet på kunnskap basert på menn.
Belastningsstyring
Årsaken til de store skadetallene er kompleks, og forskning gir ikke noe klart svar. Vi vet også fra kampanalyse at det er visse forskjeller i metabolsk arbeid mellom kvinner og menn, der mennene ofte rapporterer om lengre og flere høyintensive aksjoner. Den totale distansen og distanser på lavere intensitetssoner er tilnærmet likere mellom kjønnene.
Interessant nok er det fremdeles lite forskning som ser på treningsbelastningen fra kvinnefotball på toppnivå, spesielt over lengre perioder. Derfor ble det i Miriam Bybergs masteroppgave sett nærmere på opplevd treningsbelastning fra før og i sesong gjennom to hele sesonger fra et elitekvinnelag fra Toppserien i Norge. Resultatene viser at gjennom en hel sesong opplever kvinnelige toppfotballspillere fra Norge en belastning med typiske periodiseringsmønster som observert hos menn, med en gradvis økning av volum under før sesong periode, etterfulgt av en nedgang i volum før sesongstart.
I løpet av sesongen vil kampprogrammet i større grad påvirke belastningen. I tidligere studier fra herrefotball er det observert en reduksjon i treningsbelastning i treningsuker med to kamper, og økning i treningsbelastning i uker med en kamp. I denne studien ble det observert mer varierende mønster, der antall kamper i uken ikke nødvendigvis var bestemmende for opplevd treningsbelastning. Men en ting som er fremtredende både i denne studien og andre lignende studier fra herrefotball er at den største belastningsreduksjonen er dagen før kamp.
Veien videre
For å kunne fortsette arbeidet med å utvikle kvinnefotball på toppnivå og tilrettelegge for en profesjonell treningshverdag, er det essensielt med mer kunnskap innen kvinners fysiologi og treningsbelastning for å kunne tilrettelegge for optimale trenings-, restitusjons og kondisjons- og styrketreningsstrategier. Ved å øke kunnskapen rundt toppspillere i kvinnefotballen, vil dette også påvirke hvordan vi tenker rundt trening og utvikling av yngre jenter og hvordan vi forbereder unge spillere mot spill på det høyeste nivået.
Referanser:
Byberg, M. (2023). A subjective load monitoring profile: A case study on an elite woman’s football team (Master's thesis, University of Agder).
Alahmad, T. A., Kearney, P., & Cahalan, R. (2020). Injury in elite women’s soccer: a systematic review. The Physician and sportsmedicine, 48(3), 259-265.
Nassis, G. P., Brito, J., Tomás, R., Heiner‐Møller, K., Harder, P., Kryger, K. O., & Krustrup, P. (2022). Elite women’s football: evolution and challenges for the years ahead. In (Vol. 32, pp. 7-11): Wiley Online Library.
Lee, M., & Mukherjee, S. (2019). Relationship of training load with high-intensity running in professional soccer players. International Journal of Sports Medicine, 40(05), 336- 343.