– Norsk idrett ble kastet inn som kjøttbein da Norge skulle blidgjøre Kina etter Liu Xiaobo fikk fredsprisen (i 2010). Det er maktmisbruk fra den forrige regjeringen, idretten bør kreve den oppsagt og ikke løpe regjeringens politiske ærend i Kina. Helt forferdelig, sier Skjeldal.

Kulturdepartementet har på vegne av norsk idrett forpliktet seg til et idrettslig samarbeid med Kina i avtalen via et større idrettssamarbeid og et «Omforent memorandum», en intensjonsavtale som gir uttrykk for gjensidig vilje til å samarbeide med andre land.

I intensjonsavtalen heter det blant annet at «partene skal oppfordre sitt land til å delta i internasjonale idrettskonkurranser som avholdes i deres respektive land». Den er gyldig til 7. april 2022 – like etter OL er avsluttet.

Avtalen har allerede fått sterk kritikk fra flere hold og TV 2 avdekket gjennom en artikkelserie i 2020 at myndighetene hadde overstyrt norsk idrett – som er en selvstendig, frivillighetsbasert organisasjon.

Her er hele memoet:

Boikott-debatt

Debatten om norsk deltagelse Kina-OL har fått ben å gå på den siste tiden. Skistjernen Johannes Høsflot Klæbo synes ikke forbundene har gjort nok for å markere motstand mot lekene; mangeårig IOC-medlem Gerhard Heiberg kaller boikott «høl i hue».

– Hvorfor er dette dokumentet problematisk?

– Idretten i Norge har vært uavhengig av staten, dette har stått som en påle siden idrettsstreiken mot naziregimet under krigsårene. Med denne avtalen, og denne politiske innblandingen med Kina-satsingen, har staten gjort idretten til et politisk verktøy for sitt strategiske, næringslivsmessige og diplomatiske arbeid med det totalitære regimet i Beijing. Det er ikke bare Kina som driver med sportsvasking, det gjør tydeligvis norske politikere også, når det trengs, sier Skjeldal.

Sportsvasking er et begrep som brukes om prosesser der sport brukes for å bedre et lands renommé.

Skjeldal tok 23. juli opp saken i et innlegg i Morgenbladet, der han også spurte om «man kan leke der folk sitter i konsentrasjonsleirer» – og henviser til rapportene om at den muslimske minoritetsgruppen uigurene skal ha blitt internert i leirer i Kina. Kina selv benekter at dette er interneringsleirer, og fastholder at de har mulighet til å ta lønnet arbeid på lik linje med andre kinesiske innbyggere.

Opp til idretten

Norsk kunnskap innen blant annet skiskyting, langrenn og hopp skulle utveksles til kineserne, og Gerhard Heiberg sa til TV 2 at dette idrettssamarbeidet var en viktig forutsetning for at forholdet til Kina ble bedret – som endte med at de til slutt undertegnet en avtale som skulle normalisere forholdet mellom Norge og Kina.

Da hadde Norge sittet i fryseboksen i syv år, etter at diplomatiske og handelsmessige bånd ble brutt i kjølvannet av fredsprisen til dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Det var Linda Hofstad Helleland (H) som ledet kulturdepartementet da avtalen ble undertegnet.

– Selv om avtalen er inngått på myndighetsnivå, er det de to lands idrettsorganisasjoner som har ansvaret for å følge opp avtalen i praksis. I avtalen oppfordres de to lands idrettsorganisasjoner om å samarbeide, inkludert å delta i idrettskonkurranser, men det er helt opp til idretten selv å bestemme hvordan et slikt samarbeid skal foregå, herunder hvilke konkurranser de vil delta i, skriver nåværende kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) til VG om avtalen.

Raja henviser til idretten, og idrettspresident Berit Kjøll mener at det ikke har noen implikasjoner fra deres side – det er «selvsagt opp til enhver utøver å avgjøre om de ønsker å delta i OL eller ikke».

«Det har ingen konsekvenser. Det er frivillig å delta i OL. Utøvere som eventuelt ikke ønsker å delta av ulike årsaker kan fritt og på selvstendig grunnlag avstå fra deltagelse uten at dette får noen som helst konsekvenser av noe slag», skriver Kjøll i en e-post.

Skjeldal kritiserer det omforente memorandumet for å ønske å påvirke utøvernes deltagelse, et synspunkt Kjøll ikke kjenner seg igjen i.

«Denne avtalen rokker ikke ved det faktum at norske idrettsutøvere er i sin fulle rett til å si nei til å delta i konkurranser de er kvalifisert til å delta i, uavhengig om vi snakker om OL, VM, EM eller andre konkurranser – uavhengig av hvor disse finner sted», skriver hun.

Nær fem år etter memorandumet ble undertegnet, venter snart OL i Kina.