VITENSPORTEN: Det er som regel slik at de beste lagene består av de beste utøverne. Gode lag kan også rekruttere (kjøpe) og komplettere laget ut fra ulike behov de har. Hverdagen for de fleste trenere og lag er ikke slik. De må i større grad rekruttere lokalt tilgjengelige utøvere som har et ønske om å spille for laget. Når det gjelder teamprestasjoner, er det imidlertid viktig å presisere at det finnes mange eksempler på at lag uten «stjernespillere» likevel presterer på et høyt og stabilt nivå.
I tillegg er det også lag som ikke presterer så godt, men som har andre viktige kvaliteter som gjør at utøverne trives, får en tilhørighet, og utvikler vennskap. Uansett hvilke mål man har for laget og hvilke muligheter man har for å rekruttere spillere, bør alle trenere stille seg følgende spørsmål: Hva kan vi gjøre for at vårt lag skal bli best mulig ut fra de mål og forutsetninger vi har?
Sentral strategi
En sentral strategi for å utvikle ei gruppe er gjennom systematisk teambygging. I idrettslitteraturen beskrives teambygging som en metode for å hjelpe gruppa med å forbedre og effektivisere samspillet på og utenfor banen, samt å tilfredsstille gruppemedlemmenes behov.
I idrett på elitenivå er som regel ønsket om prestasjonsforbedring helt sentralt og ofte knyttes det til å utvikle en prestasjonskultur. Det vil si at man etablerer verdier, holdninger og handlinger som a) bygger opp og støtter optimale prestasjoner, b) varer over tid og i møte med varierende resultater og c) fører til kontinuerlig forbedring og stor innsats. Teambygging kan være et godt virkemiddel for å etablere og vedlikeholde en prestasjonskultur. Samtidig er det viktig å presisere at teambyggingstiltak gir gode muligheter for læring, inkludering, trivsel, og vennskap i laget.
Tradisjonelt og kanskje litt unyansert har teambygging vært knyttet til ulike former for samarbeidsøvelser som kan være utfordrende, spennende og krevende (militærløype, klatring, rafting, overnatting ute, o.l.). Ideen er ofte at slike aktiviteter skal få utøverne ut av komfortsonen og dermed lære mer om seg selv og lagkamerater, og om samspillet i teamet. Dette skal i neste omgang bidra til et bedre fungerende team og til prestasjonsutvikling.
Ole Brumm-filosofi
Selv om slike aktiviteter ofte oppleves som «kjekke» og kan skape positive opplevelser for utøverne og teamet, er det verdt å spørre seg om effektene av slike aktiviteter faktisk bidrar til prestasjonsutvikling. Kanskje er det slik at disse «spenningsaktivitetene» i større grad skaper emosjoner og ikke nødvendigvis bidrar til bedre prestasjoner.
Når man skal utvikle team, er det derfor viktig at man har en klar formening om hvilke sider av teamet man ønsker å utvikle, og om formålet er å bedre prestasjonene eller skape gode sosiale relasjoner.
Svaret på dette kan ofte bli litt som Ole Brumm sier «Ja takk, begge deler». Uansett hvilket fokus man vil ha, krever det at erfaringene teamet får gjennom aktiviteter og øvelser settes inn i en kontekst hvor man bearbeider og tydeliggjør hvordan det kan brukes i teamets daglige aktiviteter.
Innholdet i teambygging må naturlig nok tilpasses utøvernes kjønn, alder, erfaring, idrettslige nivå og ambisjoner. Det kan også være gunstig å tilpasse teambyggingen til hvor laget er i sesongen, for eksempel gjennom å ha et noe sterkere fokus på oppgaverelaterte forhold i sesongoppkjøringen, for så å ha et mer relasjonsrelatert fokus når seriekampene starter. Teambygging blir da noe mer enn en «klatretur i ny og ne».
Sentrale spørsmål som kan være viktige å reflektere over i relasjon til teambygging vil være: Hva er vår kultur? Hva skal vi være best på? Hva skal vår treningskultur kjennetegnes av? Hvilke verdier og normer skal vi etterleve i vårt team? Hvordan skal vi håndtere medgang og motgang? Hvordan kan vi gjøre teamet vårt betydningsfullt? Hva vil vi være, og hvordan skal vi skape det?
Svarene på disse spørsmålene vil være viktige for å skape en retning i treningsarbeidet og for å utvikle det sosiale klimaet i laget. Det kan bidra til å klargjøre det vi skal «stå» for, hva som er viktig for vårt lag, og hvordan vi skal oppføre oss. Det vil sette noen betingelser for hva vi strekker oss etter, og hvilken atferd det vil kreve av oss.
Kartlegging
En god og systematisk teamutviklingsprosess bør starte med å kartlegge lagets «fungering» sosialt og prestasjonsmessig. Analysen vil gi et bilde på hva man ønsker å utvikle for å skape et bedre fungerende team. Kanskje bør fokuset være prestasjonsrelatert gjennom å jobbe med prestasjonsnormer, rolleavklaringer, kommunikasjon i konkurranser o.l.
Eller at man i større grad vil fokusere på sosiale faktorer som samarbeid, kommunikasjon i garderoben og utenfor banen, vennskap og trivsel. Selv om teambygging ofte blir forbundet med noe man gjør som et ekstra tiltak, gjennom intensive små økter eller lengre tiltak som går over flere dager, bør man alltid ha i tankene at det er det man gjør i det daglige treningsarbeidet som på sikt bidrar til å utvikle teamet.
Et eksempel på en årsplan for et fotballag hvor både oppgave- og sosiale faktorer er i fokus i en teambyggingsyklus er beskrevet under. De temaene som skisseres bør alltid knyttes til det ukentlige treningsarbeidet for at det skal ha en ønsket og langsiktig effekt. Hvilke konkrete tiltak som skal gjennomføres og hva en passende «dosering» skal være, må naturlig nok bestemmes ut fra behov, muligheter, og tid.
