«Vi» er strengt tatt ikke Leeds

NOTERT: Det er lett å bli rørt når Jonas Gahr Støre og noen tusen andre marginaliserte nordmenn har gjenvunnet sin selvrespekt.

Publisert: Publisert:

Leeds har rykket opp til Premier League. Foto: CARL RECINE / REUTERS

  • Halvor Hegtun

Leeds United, en gammel fotballstorhet fra Yorkshire, rykker opp igjen i Englands toppdivisjon etter 16 ydmykende år på nivå to og tre. «Et stort øyeblikk», skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre på Facebook, og det må straks presiseres: Det finnes ikke fnugg av noe galt, uheldig eller kritikkverdig i at noen tusen nordmenn gleder seg intenst over opprykket til Leeds. Absolutt ikke.

Men pussig er det jo, og dypt fascinerende i en tid da identitetspolitikk og gruppetenkning er så brennende fenomener. I amerikanske storbyer er det opptøyer. I Norge griper direktører, byråsjefer, partiledere og avgåtte statsråder til sosiale medier på vegne av Tottenham, Liverpool eller nå altså i særlig grad Leeds.

Den sterke «vi»-følelsen nordmenn er i stand til å mobilisere for idrettslag i engelske industribyer, bør løftes som et forskningsfelt for psykologer og sosialantropologer.

Les også

Leeds rykket opp til Premier League. Det er godt nytt for norsk stortalent.

Gratulerer til alle dere

Ingen stusser når ektefolk, familiemedlemmer, beboere av samme grend eller by bruker flertallspronomenet «vi» om seg og sine. Alminnelige lønnstagere kan fort også få seg til å snakke i vi-form om sin arbeidsplass og bedrift, i hvert fall hvis HR-medarbeideren fikk til noe bra på det siste kickoff-seminaret.

Fullt så selvsagt er det ikke at nordmenn skal snakke i første person flertall om seg selv og andre dyrkere av fotballkunsten i Wolverhampton eller Leeds. Men de gjør det med den aller største selvfølgelighet. På sosiale medier den siste uken er det også drøssevis med rause hilsener fra Liverpool- og Manchester-tilhengere som gratulerer «alle dere» i Leeds.

En gang var en venn fra Canada på besøk i Oslo, en professor i statsvitenskap ved et universitet i Toronto-traktene. Intet føltes riktigere og mer eksotisk enn å ta ham med på pub-besøk i Brugata for å se en kamp med Stoke.

Huset til leder for den norske supporterklubben, Anders Palm, er dekorert med et stort «We are Leeds»-banner. Foto: Foto: Anders Palm, leder av LUSCOS (Leeds United Supporterclub of Scandinavia).

370 kamper satte spor

Tippekampen ble vist på NRK på lørdager i alle år fra 1969 til 1995. Det ble tilsammen 370 kamper av sterkt vekslende kvalitet, men lite har satt dypere og varigere kulturelle spor. I Brugata, i midten av Norges hovedstad, satt 50, 60 og 70 år gamle menn kledd i utenlandske fotballdrakter. «Og der er en ishockeydommer», sa den dypt fascinerte canadieren, idet noen måtte forklare ham at fyren med de svart-hvite stripene bare var en helt alminnelig Newcastle-supporter.

Jeg prøvde selv å holde med Queens Park Rangers fra midten av 1970-årene, for å ha noe engelsk ved siden av Raufoss, men det ble aldri noen lidenskap ut av det. De fleste ble hektet på en helt annen måte.

Bård Tufte Johansen, Øystein Djupedal, Frode Estil og Kjetil Rekdal er blant de mange som sogner til Leeds, det er sånt man bare vet. Den skandinaviske supporterklubben har over 5500 medlemmer. Ap-leder Støre er utdannet i Paris og frankofil, det hadde vært naturlig å tenke på ham som en mulig støttespiller for storlaget Paris St. Germain. Men så viser det seg altså, på Facebook, at Støre ble Leeds-fan alt som 14-åring da klubben ble seriemester i 1974.

«Og min helt på det laget, som jeg kunne ut og inn, var Peter Lorimer, nr. 7 – som scoret bøttevis av mål og hadde det hardeste skuddet i England. Nå får vi planlegge tur til Elland Road!»

Les også

Først tok han Leeds opp til Premier League. Deretter mottok han en spesiell hilsen fra «Game of Thrones»-stjerne.

Tippekampen har satt varige spor i Norge. Her kommenterer Knut Th. Gleditsch en kamp på Selhurst Park i 1972. Foto: Aage Storløkken/NTB scanpix

I Leeds under ramadan

Peter Lorimer sto bak ølspakene på sin egen pub «The commercial» da jeg sammen med to venner rykket inn på overnattingsbesøk der i oktober 2004. Det var høsten etter nedrykket og altså starten på den vonde 16-årsperioden som nå er over.

På «The commercial» satt en krets av godt voksne og til dels godt innrøkte kvinner som hadde vært på busstur til et greyhoundstevne i Sheffield samme dag. Det var lett å finne tonen. Og lett å spørre om hvordan vi lettest skulle komme oss til Elland Road stadion den påfølgende dag.

«Dere må nok gå. Noen taxi får dere ikke, det er ramadan nå», forklarte en av kvinnene.

Lorimer stekte egg og bacon til oss til frokost. Etterpå spaserte vi til Elland Road der Leeds tapte 0–2 for Wigan, men det er virkelig ikke noe å rippe opp i nå.

Peter Lorimer var Jonas Gahr Støres store helt. I 2004 møtte Aftenposten ham på puben «The commercial» i Leeds. Foto: Jan Tomas Espedal

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Fotball
  2. Leeds United
  3. Jonas Gahr Støre