Det er Istanbul Basaksehir FK i den tyrkiske toppligaen som ønsker å kjøpe Stéphane Badji. Du behøver ikke gremmes om du ikke kjenner til denne idrettsforeningen, det er en klubb med få fans og et lag som havner helt i skyggen av de tre store klubbene i Istanbul. Det er derfor verdt å undre seg på hvorfor Badji ønsker seg hit. Så sent som like før jul skrev vi i BT om at West Ham ønsket å invitere ham på prøvespill. De ønsker å leie ham fra Brann, og det er nok av andre engelske toppklubber som har vurdert ham. Lønnen lokker, selvsagt, men man skulle tro at et følelsesmenneske som Badji hadde sine kvaler med å dra til en serie som er alment kjent for å ha utbredt tribunerasisme.Men han vil bort. Nå. Det handler selvsagt om Branns nedrykk, men like mye om et forhold til treneren som er vanskelig.
Anstrengt forhold
Det var Roald Bruun-Hanssen som hentet Badji, og den tidligere lederen var en stor beundrer av spilleren. Rikard Norling ble aldri kasserer i fanklubben. Svensken foretrekker toveisspillere og dessuten fotballspillere som er i stand til å tilpasse seg hans spill. Badji klarte aldri det. Han presterte elendig i perioden da Norling forsøkte å dressere ham. Etter at Norling ga ham opp, og spilte på Badjis styrker, var senegaleseren Branns beste spiller i fjorårssesongen.
Etter episoden på Lerkendal, der midtbanemannen ville ta rotta på dommer Svein-Erik Edvartsen, gikk Norling inn for å selge Badji. Kun ren bed-øk gjorde at Badji ble værende — spilleren hadde en verdi Brann ikke hadde råd til å sanere. Og Norling lot seg overbevise om å gi opp forsøkene på å gjøre Badji til noe han ikke er.
Da Brann endte opp med å kjempe for å unngå nedrykk, var Badji utilpass. Han ble tatt av banen i begge kvalikkampene mot Mjøndalen, noe han slett ikke tok lett på. Som jeg nevnte tidligere - 24-åringen er ingen iskald profesjonell. Han lar seg påvirke av omstendigheter og omgivelser. Han spiller fast på landslaget til Senegal og har et navn i hjemlandet. Han kunne ikke akseptere en behandling som i hans øyne gjorde ham til hakkekylling.
Derfor har han da også meddelt Brann at han vil bort.
Moderat lønn
Brann vil selvsagt gjerne selge ham. Klubben er i en vanskelig økonomisk situasjon. Likviditeten i vintermåneder med lav omsetning, er vanskelig. Brann utsetter likevel i det lengste trangen til å late vannet i buksene for å holde seg varme. Badji har kontrakt ut neste år. Dersom hans uoverensstemmelser med Norling kan løses, vil han kunne dominere i 1.-divisjon og gjøre sjansene for opprykk større. I en slik sammenheng er 3,5 millioner kroner småtteri.
Badjis lønn er på om lag en million kroner i året, bare litt mer enn en tredjedel av det for eksempel Marcus Pedersen, Vadim Demidov eller Erik Huseklepp årlig innkasserer. Det er ikke en lønnsavtale som påvirker Brann til å selge.
Dermed kan Brann synes å ha litt flere forhandlingskort på hånden enn de bruker å ha i disse klassiske «selg-meg-straks-situasjonene». Det har gjort Brann i stand til å spille kostbare i forhandlingene med Istanbul-klubben. Nå er nemlig Afrikamesterskapet i gang. Jeg har begrenset tro på at Badji skal kunne herje i Ekvatorial-Guinea og fjetre samtlige av speiderne og agentene, men det er i alle fall en arena for ham til å vise seg frem for klubber som har noe mer å tilby enn Miklagards fjerde/femte største klubb. Brann har i det minste så vidt råd til å vente litt til.
Tyrkere har bydd 3,5 mill for Badji