Brann hadde en tynn stall i fjor. Derfor var det få som før sesongstart trodde på noe annet enn en plass på den nedre halvdel av tabellen. Slik gikk det heldigvis ikke. Som vi vet, utviklet sesongen seg lang mer positivt enn det vi fryktet.

De nye signeringene, som Ojo og Grorud, viste seg å være solide tilvekster. Så selv om laget var tynt besatt på enkelte posisjoner, gjorde Brann, til alles store forbauselse, det bra. Da den historisk lange sesongen var over hadde Brann hele 12 lag bak seg på tabellen.

På bakgrunn av de gode resultatene Brann fikk i 2011 vil forventningene, naturlig nok, være betydelig høyere i år. Alt annet enn plass blant de fire-fem beste vil være en skuffelse. Derfor kan ikke Brann starte denne sesongen med like mange spørsmålstegn som det gjorde i 2011. Brann har mistet to av sine viktigste spillere, Torp og Guastavino. Det er også stor fare for at vi mister vår aller viktigste mann, Rodolph Austin.

Kontrakten han går ut ved enden av dette året. Hvis Brann og Hardball skal få igjen noen av de ti millionene som de betalte for han, må de selge denne vinteren.

Det er ingen tvil om at Brann må forsterke stallen. Vi har riktignok fått inn tre spennende navn, men ingen av de tre, verken skadeforfulgte Sokolowski, Strømsgodset-reserven Nordkvelle eller unge Demir, er garantister for en nivåheving av laget. Vi kan ikke forvente at denne troikaen alene skal løfte Brann oppover på tabellen.

Vi kan heller ikke forvente at Brann skal være like heldig med skader og forfall. I fjor opplevde Brann-spilleren minimalt med skader.

Som en del eksperter påpeker i dagens BT, er det behov for å styrke laget både i forsvar og angrep. Det er lettere sagt enn gjort. Brann må sette tæring etter næring og kan ikke kjøpe inn nye og kostbare spillere slik de gjorde det i årene 2004-2008. Det ga Brann et gull, men det ga de også en økonomisk blåmandag som de fortsatt lider av.

Å kjøpe attraktive norske spillere er nærmest utelukket. Brann prøvde for noen måneder siden å kjøpe Haugesunds venstreback Joakim Våge Nilsen. Men han ble priset så høyt at et kjøp var uaktuelt. Det samme var tilfelle med Moldes nye stopper Even Hovland.

Hvis vi ser bort fra Molde og Rosenborg, og muligens Vålerenga, er det i det hele tatt nesten ingen norske lag som har råd til å kjøpe attraktive eliteseriespillere. Synd for norsk fotball som mister nesten alle sine profiler til utlandet (hvor de som regel ender opp med å sitte på reservebenken).

Og det er synd for Brann som må jakte etter forsterkninger andre steder der forutsigbarheten rundt spillerens kvaliteter er lav. Enten må de sjanse på at en spiller fra Sør-Amerika eller Afrika klarer å tilpasse seg norske forhold, eller så må de hente spillere fra førstedivisjon og håpe på at de klarer å tilpasse seg det nye nivået kjapt.

Det aller beste er selvfølgelig å utvikle egen spillere, hvilket Brann er godt i gang med. Men ennå er det litt tidlig for unge spillere som Barmen og Larsen. De må fortsatt matches forsiktig.

Det er ingen lett jobb Skarsfjord og Walstad har med å finne forsterkninger. Vi kan vel ikke klare oss med dem vi har. Eller kan vi det?