NOBELS FREDSSENTER (aftenposten.no): Mandag er FIFA-president Sepp Blatter (78) i Oslo. Hensikten var at Blatter skulle bruke mandagens pressekonferanse til å snakke om Handshake for Peace, et prosjekt som startet i Norge i 2012, og som ble videreført av FIFA under denne sommerens fotball-VM i Brasil.

Da pressen fikk stille spørsmål under pressekonferansen var imidlertid ingen av spørsmålene om Handshake for Peace. Blatter måtte i stedet svare på en rekke kritiske spørsmål om hans kontroversielle ledelse av organisasjonen.

78-åringen ble for eksempel spurt om arbeidsforholdene til arbeiderne som jobber med å bygge stadioner til Qatar-VM i 2022. — Vi jobber for å bedre forholdene. Det er ikke opp til FIFA å gjøre det, men vi gjør det. Med hjelp av våre handlinger, vil vi finne en ny løsning. I arabiske land har man andre tradisjoner for arbeideres rettigheter enn man har i dette vakre landet, sa Blatter.

- En ære at han besøker oss

Blatter ble invitert til Oslo av Norges Fotballforbund.

— Det er hyggelig og en ære at han besøker oss, sa fotballpresident Yngve Hallén under pressekonferansen, der Sepp Blatter satt ved hans side.

Etter seansen måtte imidlertid fotballpresident Yngve Hallén forklare hvorfor han har invitert verdensfotballens mektigste og mest kontroversielle mann til Norge. FIFA har blitt dratt inn i den ene skandalen etter den andre de siste årene. Blant annet skal det ha vært misligheter inne i bildet da Qatar ble tildelt fotball-VM i 2022. — Han er president i FIFA. Hvis vi skal diskutere Qatar med ham, hvis vi skal diskutere hans lederskap, så er dette det beste stedet. Han er ingen fiende, han er jo vår leder, sier en engasjert Hallén.

— Norske medier ber oss hele tiden ta opp disse spørsmålene med ham. Det ville vært feil å ikke invitere ham, fortsetter Hallén.

Prøver å påvirke Blatter

Norges fotballpresident sier han er fornøyd med at FIFA har iverksatt en reformprosess for å hindre korrupsjon innad i organisasjonen, men hevder han allerede har prøvd å påvirke Blatter.

— I Norge ser av og til ledere at hvis de setter seg tilbake og tar litt av sin belastning ut, så kan organisasjonen styrkes uten dem. Det er en tanke vi også har presentert for ham, men i Afrika har man ikke den kulturen. Der er det normalt med en 78 år gammel mann i ledelsen, sier Hallén, vel vitende om at Blatter har sittet som FIFA-president siden 1998. — Men vi må snakke om det. Vi kan ikke representere norsk fotball og norsk demokrati uten å snakke om våre verdier. Men samtidig må vi ha respekt for andre nasjoner.

- FIFA er ingen politisk organisasjon

På et tidspunkt leste Blatter høyt fra en brosjyre der FIFAs målsettinger var oppført. Han henviste til samme brosjyre når spurt om VM i 2018 burde flyttes fra Russland på grunn av russernes annektering av Krim-halvøya tidligere i år.

— FIFA er ingen politisk organisasjon. FIFA-organisasjonen er fullstendig nøytral, sa Blatter og pekte på brosjyren.

Når spurt om VM 2022 vil flyttes fra Qatar etter anklagene om korrupsjon i tildelingsprosessen, ventet Blatter en liten stund. Han satte seg til rette i stolen før han gjorde det klart at VM ikke vil bli flyttet.

Spørsmål om Qatar-tildelingen er blant de mange problemstillingene journalister ber Blatter redegjøre for hvor enn i verden sveitseren er.

Lagde «bisarr propagandafilm»

For FIFA har fått voldsom kritikk fra flere hold.

«Hvem lager en sportsfilm der heltene er administratorene?» utbrøt komikeren John Oliver på sitt eget TV-program i juni. Svaret er FIFA.

Sepp Blatter sammen med skuespilleren Gérard Depardieu under Cannes-festivalen. Depardieu spiller Jules Rimet i FIFA-filmen «United Passions». Foto: AP, Alastair Grant

For det internasjonale fotballforbundet brukte nemlig rundt 165 millioner kroner på å finansiere et filmprosjekt som av anmeldere ble beskrevet som en «bisarr propagandafilm».

Filmen, der den engelske skuespilleren Tim Roth spiller Sepp Blatter og Gérard Depardieu spiller Jules Rimet (FIFA-president fra 1919 til 1942), ble presentert på Cannes-festivalen til lunken mottagelse.

For det er en vanskelig øvelse å glorifisere fortiden til en organisasjon, hvis nåtid er preget av korrupsjonsanklager og avslørende avisoppslag.

Stemte mot Qatar-VM

Tirsdag 2. desember 2010 sto Sepp Blatter på en scene med en hvit konvolutt i hånden. Med et stramt smil tok Blatter papiret ut av konvolutten — papiret der det sto «2022 FIFA World Cup Qatar».

Tildelingen av 2022-VM var det ultimate skussmålet til å rette skyss på Blatters organisasjon. Kun minutter tidligere hadde Blatter annonsert at fotball-VM i 2018 skulle spilles i Russland, og også den tildelingen skulle det bli rettet mistanke mot.

Men i motsetning til Russland, var Qatars sommertemperaturer på mer enn 40 grader en kraftig indikasjon på at det ikke bare kan ha vært sunn fornuft som rådet da FIFAs komité valgte det lille landet i Midt-Østen som vertsnasjon.

I desember 2010 annonserte Sepp Blatter at Qatar ble valgt som vertsnasjon for 2022-VM. Foto: REUTERS, Christian Hartmann

Tildelingen av Qatar har blitt stående igjen som symbolet på den angivelige korrupsjonen i FIFA, der Blatter har blitt sett på som verstingen. Men ifølge velrenomerte journalister som Grant Wahl (Sports Illustrated) og Henry Winter (The Telegraph) stemte ikke Blatter for Qatar.Mens spekulasjonene rundt Qatar-VM har haglet i fotballverdenen etter den desemberdagen i 2010, har Blatters uttalelser vært lite konsekvente. I mai 2014 gikk han knallhardt ut mot kritikerne av Qatar som VM-vertskap og stemplet dem som «rasistiske». Måneden etter innrømmet han imidlertid at det var en tabbe å gi Qatar VM.

Stiller til gjenvalg

Selv om valget av Qatar som VM-vert kan ha vært et prestisjenederlag for Blatter og en seier for en av hans mest realistiske konkurrenter til toppjobben i internasjonal fotball, Qatar-venn og UEFA-topp Michel Platini, har Blatter holdt fast ved jerngrepet på FIFA.

Blatter fikk ingen motkandidater til presidentvalget i 2011, og sveitseren har allerede varslet at han akter å bli valgt til sin femte periode når neste presidentvalg finner sted i mai 2015.

Spesielt i britiske medier har kritikken mot Blatter nådd nye høyder i år.

Oliver Brown i The Telegraph gikk til angrep på Blatter i en artikkel med tittelen «Sepp Blatter hevder å være en forkjemper for etikk, men han fortjener intet annet enn latterliggjøring». Forfatteren Misha Glenny stemplet Blatter som «giftig» i The Guardian.

Klokkeskandale

I september ble det voldsomme oppslag i de største avisene i Storbritannia, og over hele verden, da det ble kjent at 26 FIFA-topper hadde fått hver sin designerklokke i verdi av 160.000 kroner under Brasil-VM.

FA-formann Greg Dyke avbildes sammen med Michel Platini, i sammenheng med at London ble valgt som finaleby for EM i 2020. Både Dyke og Platini måtte innrømme at de hadde mottatt en svindyr klokke i gave i løpet av Brasil-VM. Foto: AP, Laurent Gillieron

Formann i det engelske fotballforbundet Greg Dyke hadde tidligere tatt avstand fra mislighetene i FIFA, men fikk det tøft når han skulle forklare hvorfor han tok med designerklokken hjem, noe som var et brudd på både FIFAs etiske regelverk og tollregler.Dyke sa at han ikke var klart over klokkens verdi. Han sa også at han «skulle levere klokken tilbake», men dette hadde han altså utsatt i to måneder.

Blatter tok også sin klokke med hjem med glede, og når konfrontert med klokkegavene senere i september beskrev han det som et «ikke-problem».

— Hvis det var kun klokkene som var problemet vårt, ville vi vært fornøyde. Jeg vil overbevise herr Garcia (etikksjef i FIFA, journ. anm.) om at vi må sette klokkene i FIFA-museet vi bygger i Zürich, sa Blatter på mandagens pressekonferanse.

Fikk makten på overraskende vis

Det har altså blitt rettet hard kritikk mot Blatter i engelske og europeiske medier i 2014. Men nøkkeldagen for Blatters dominans i FIFA var 8. juni 1998. Brasilianeren João Havelange hadde bestemt seg for å gi seg som FIFA-president - etter 24 år i sjefstolen.

Svensken Lennart Johansson var av mange sett på som en klar favoritt til å overta, men hans løfter om å slå et slag for demokrati og solidaritet i organisasjonen.

Havelange støttet imidlertid mannen som hadde vært hans høyre hånd i en årrekke: Sepp Blatter.

Norges fotballpresident Per Ravn Omdal hadde vært klar i sin støtte til Johansson, og var skuffet og overrasket etter at Blatter vant.

— Natt til mandag ved tretiden hadde vi 100 sikre stemmer. I løpet av et halvt døgn forsvant 20 over til motstanderen, fortalte Ravn Omdal til Aftenposten den gangen.

Blatter vant med 111 stemmer mot 80. Et slikt resultat skulle egentlig føre til gjenvalg, men Johansson valgte å gi seg. Det var påstander om at det var brune konvolutter med store pengebeløp i omløp før valget.

Spekulasjonene var mange, men de var aldri veldokumentert til å felle Blatter.

Stemplet som diktator

Nå har altså Blatter sittet som FIFA-president i 16 år. Lennart Johansson har selv føyet seg inn i rekken av Blatters kritikere.

— I noen tilfeller har jeg ikke grunn til å angripe ham, men det er dette diktaturet hans. Jeg hadde håpet at man kunne beundre eller respektere ham, men det er vanskelig, sa Johansson i et intervju med BBC i februar.

Sepp Blatter og Lennart Johansson poserer med VM-trofeet etter at Blatter vant valgkampen om sjefstolen i FIFA under fotball-VM i 1998. Foto: AP, Francois Mori

En av grunnene til at Johansson tapte var at han ikke hadde nok støtte utenfor Europa. På andre kontinenter fryktet man at svensken ville prioritere å utvikle fotballen på sitt eget kontinent.

Støtte i Afrika

Det var ventet at Johansson også ville få støtte fra de afrikanske forbundene, men det var lite igjen av denne støtten på valgdagen.

Når Blatter går inn i 2015-valget, der motkandidaten er Jérôme Champagne, har han fortsatt de afikanske forbundene i ryggen.

— Afrika vil være samlet i sin støtte til president Blatter ved neste valg, sa presidenten i det afrikanske fotballforbundet Hicham El-Amrani i september.

Blatter skal ha gjort seg svært populær i Afrika da Sør-Afrika ble tildelt fotball-VM i 2010. ## Enorm vekst

I løpet av Blatters 24 år lange periode som FIFA-president har pengestrømningene inn i fotballen økt i formidabel fart.

Ifølge BBC skal FIFAs budsjett for perioden mellom 2015 og 2018 være på over 31 milliarder kroner.

Sepp Blatter gjorde seg svært populær i Afrika da Sør-Afrika fikk fotball-VM 2010. Her fra 2008, da Blatter poserte sammen med frigjøringsleder og tidligere president i Sør-Afrika, den nå avdøde Nelson Mandela. Foto: AP, Themba Hadebe

Denne enorme veksten drar også de forskjellige fotballforbundende nytte av. Hvert forbund har blitt lovet bonuser på rundt fem millioner kroner.At Blatter er i regien når slike pengesummer betales indikerer at 78-åringen har kommet for å bli på toppen av internasjonal fotball.

For som João Havelange-karakteren sier til Sepp Blatter i FIFA-filmen «United Passions»: «Du har alt som trengst for å drive familien vår».