• Bergens Tidende 25. juli 2012: «– Målet er OL-gull» er tittelen på en sportsside denne torsdagen. Den 18 gamle Kristian Blummenfelt er mannen bak denne hårete målsettingen. Bergensere flest er mer opptatt av den kommende serierunden – der Vålerenga er motstander på Ullevaal stadion.

  • Tokyo 26. juli 2021: Ett år forsinket er det OL i triatlon. Kristian Blummenfelt knuser konkurrentene på avslutningen tidlig i morgentimene i Japan – mens natten ligger over Torgallmenningen og Bergen.

– OL-gullet kom på dagen ni år etter. Vi har lagt listen høyt for oss selv. Det er OL-gull som gjelder. Vi er her for å vinne. Alt annet enn medalje hadde vært skuffende. Derfor er det deilig å stå her med medaljen nå. OL-gull er noe jeg kan ta med meg resten av karrieren. Det er noe som aldri forsvinner, sier Blummenfelt når han endelig kommer gjennom intervjusonen – etter å ha svømt, syklet og løpt inn til gull, falt sammen på målstreken, spydd, blitt hjulpet opp, blitt kjørt med rullestol fra mål, fått sin medalje og hørt «Ja, vi elsker» bli spilt i hjertet av Tokyo.

Like før har sjefen for triatlon-folket, Arild Tveiten, stått der, og fått gratulasjoner fra Olympiatoppen-sjef Tore Øvrebø. Tveiten har vært med siden før artikkelen i Bergens Tidende.

– Jeg begynte å trene Kristian for 11 år siden. Og dette var målet. Det er å være offensiv – tørre å si det, men samtidig gjennomføre det. Det er stor forskjell på å tenke og snakket om det – og omsette det i praksis, sier han opprømt.

– Det er mange års trening som gir resultater. Disse gutta har trent kjempemye. Det er en gjeng som har trent 1200–1400 timer i året de siste 12 årene. Det er en kjempe treningsvilje, evne til å gjøre det som kreves. De har tatt konsekvensen av det de har satt seg fore, sier sportssjefen.

Kristian Blummenfelt selv snakker om treningen på denne måten – og glemmer heller ikke Tveiten og de andre rundt ham:

– Du kan ta 1300 treningstimer ganger 10, da. Men det er jo ikke bare timearbeid, det er jo også hele teamet som har stått på for å gjøre alt for at vi skal være best mulig forberedt og nå ambisjonene. Vi har vært kanskje best forberedt til å takle varmen som er her. Vi kommer fra Bergen hvor det regner to tredjedeler av året og det er ti grader. At vi da er så godt rustet, sier mye om teamet rundt.

DUO: Arild Tveiten (bak) og Kristian Blummenfelt før OL i 2016, hvor Blummenfelt endte på 13. plass. Foto: Erik Johansen / NTB

Han titter bort på Bergens Tidendes journalist. Det er en avis som har hatt mer enn nok med å omtale Branns mange nederlag i 2021. Nå kan de endelig ta fram krigstypene for et bergensk gull.

– Det er rart å komme fra regnfylte Bergen og være den best forberedte på varmen her i Tokyo. Vi var nesten skuffet over at det ikke var varmere.

– Det er det langvarige arbeidet som denne gjengen har gjort, som gjør at Kristian kan komme i posisjon til å ta dette OL-gullet, sier toppidrettssjefen Tore Øvrebø, tydelig rørt av det som skjedde på triatlon-stadion en grytidlig mandag morgen.

OPPLØPET: Kristian Blummenfelt kunne tidlig på oppløpet slippe jubelen løs. Foto: Bjørn S. Delebekk

Pappa Trond Blummenfelt beskriver sønnens jobb slik:

– Han har valgt et yrke som få andre velger. Han har ikke talenter for noen av disse tingene, men talentet hans er å jobbe hardt. Det sammen med en god kapasitet.

Og etter seieren i Tokyo er faren blant dem som peker på den mentale biten:

– Jeg vet ikke om noen andre i Norge som har det hodet som han har.

– Kristian er rett og slett helt rå mentalt, sier lagkompis Casper Stornes.

Men OL-mesteren innrømmer at han ikke var sikker på noe på forhånd. Han vet hvor lite det skal til for at det skal ryke:

– Det er en ekstrem lettelse nå. I prøve-OL for to år siden var jeg i god form og kunne ha kjempet om seieren, men da krasjet jeg ut. Det å ta disse gode løperne på den siste runden, er ekstremt deilig.

– Hva tenkte du da dere ble bare tre mann?

– Min styrke er kapasiteten. Jeg visste at jeg ikke hadde farten til å slå de andre i spurten. Jeg måtte begynne å spurte fem-seks minutter før mållinjen. Jeg gjorde det samme i Yokohama for noen uker siden. Det var deilig å vise det igjen. Noen spekulerte i om jeg viste kortene mine for godt den gang.

– Jeg regnet med at mange kom til å falle av. Jeg visste at det var to gode løpere jeg var sammen med. Da vi tre fikk luke, sa jeg til dem at «nå har vi seierspallen. Bare fortsett å trykke!». Selv sparte jeg alt til den siste runden. Jeg prøvde å få dem til å dra før det. Det koster jo mentalt å prate underveis, men ... Jeg bestemte meg for å dra til én gang – skikkelig.

Blummenfelt har «tre lunger» sammenlignet med en normallunge ifølge målinger. Den kapasiteten utnyttet han til fulle da triatlon-konkurransen skulle avgjøres.

Etterpå kom mye av næringen han hadde tatt inn underveis, ut.

– Men det er verdt det! Det er sånn reaksjonen blir når du går helt ned i kjelleren.

Sportssjef Tveiten forteller om hvordan han så løpet:

– Kristian gjorde alt riktig. Han ventet til at han kunne bruke styrken sin. På den siste runden ropte jeg til ham at han bare måtte stole på seg selv. Det gjorde han.

Selv om Kristian Blummenfelt klarte det han satte seg som mål for ni år siden, så ser han større på det som har skjedd:

– Ja, jeg har drømt om å ta det målbåndet over hodet i alle disse årene. Og jobben er gjort. Det er kjekt. Men dette handler ikke bare om medaljen. Dette handler om en livsstil. Så jeg sier ikke at dette ikke hadde vært verdt det om det ikke hadde blitt gull. Det handler heller om at jeg holder på med det som jeg synes er kjekkest på jord.

PS: Kristian Blummenfelt er født den 14. februar 1994, samme dag som Thomas Alsgaard tok Norges første gull i Lillehammer-OL. Tilfeldig? Hmmm.