– Jeg gikk så fort jeg kunne, og det holdt til 59. plass, da er det ingen grunn til å heise flagget til topps, sier Helene Marie Fossesholm.

Hun ler. For hun kan le av det nå.

Dette er historien til et av de aller største talentene i langrenn. En historie om altfor mye hard trening, og en vilje til å bli best.

Fossesholm hadde hørt om, og sett, folk som trente seg i senk.

– Nei, ikke denne jenta her, har jeg tenkt, sier Fossesholm til VG.

TOM: Helene Marie Fossesholm etter målgang på 10 kilometer fellesstart i Val di Fiemme under Tour de Ski 3. januar i fjor. Hun ble nummer 33, to minutter og 24 sekunder bak Natalija Neprjajeva. Foto: ANDREA SOLERO / EPA

Nå er hun er i Finland for å gå skirenn. VG snakket med henne mens hun satt i bilen på vei til Mounio nord i Finland. 21-åringen har ingen tro på en topplassering, men håper å gjøre et godt skirenn.

– Du tenker at du tåler alt. Når det flyter så gjør du det, helt til du går på en karamell, sier Fossesholm.

Og under en samling i Livigno i fjor høst smalt det. Skikkelig. Det skjedde selvfølgelig ikke over natten, selv om det var der og da kroppen sa stopp. Det hadde blitt altfor mye trening over mange år.

– Det var for mye av alt. For mange økter med intensivitet i høyeste sone. Det gikk for fort på langturer, og det var for mange av de øktene. Og det gikk for fort i høyden, sier Fossesholm.

FOKUSERT: Helene Marie Fossesholm på samling i Seiser Alm foran OL i Beijing. Det brøt ut coronasmitte i leiren. Foto: Naina Helén Jåma / VG

Hun gjorde egentlig bare som hun hadde gjort før, men hun trente mer.

– Det hadde nok bikket uansett, men da jeg kom hjem fra Livigno så funket ikke kroppen så bra. Det var der det bikket, sier Fossesholm.

21-åringen har en viktig historie. En historie andre ivrige juniorer kan lære av. Det er vanskelig å være tålmodig.

– Therese (Johaug) og jeg trente ganske likt som juniorer, kort og hardt. Da jeg kom på juniorlandslaget visste jeg ikke ha I3 var. Hvorfor må intervaller være kontrollerte? Jeg dreit i det, sier Fossesholm og ler.

For hun kunne ikke forstå poenget med intervaller om det ikke var bånn gass. Det ble liksom for dumt, å ikke gi alt på intervaller.

Da hun først ble tatt ut på juniorlandslaget hadde hun knapt målt laktat. Hun ler - igjen. Det var så mye hun ikke visste om trening og kropp. Og det er ikke alltid alt henger sammen, for på skolen var hun flink. En av de aller flinkeste.

VERDENSCUPDEBUT: Helene Marie Fossesholm gikk sitt første renn i verdenscupen i Lillehammer 7. desember 2019. Hun ble nummer 18 på 15 kilometer fellesstart med skibytte. Her sammen med rutinerte Maiken Caspersen Falla og Sjur Røthe før pressetreffet. Foto: Geir Olsen / NTB

I april 2020, en måned før hun fylte 19 år, ble hun tatt ut på elitelandslaget, selv om hun hadde ett år igjen som junior.

Hun hang på Therese Johaug på hardøktene så lenge hun orket, og litt til. Hun digget det. Landslagstrenerne skal ha advart noen ganger.

– Men jeg var ung og dum. Jeg var for ivrig. Jeg vil bli best. Og ville lære av den beste. Jeg angrer ikke. Å være etterpåklok og angre er for dumt. Jeg kan bruke det jeg har lært positivt. Jeg må fortsette og trene bra, men jeg må ha mer kontroll, sier Fossesholm.

– Du var veldig ung, burde landslagstrenerne rett og slett stoppet deg?

– Det er vanskelig å si, en utøver er ansvarlig for egen utvikling. Jeg var for ivrig. Man må lære selv. Jeg er glad i å trykke på. Jeg elsker å trene og bli sliten. Det er min største styrke, og kanskje min største svakhet. Fremover skal jeg bare bruke det som min styrke, svarer Fossesholm.

GOD STEMNING: Helene Marie Fossesholm (t.h.) liker å skape liv og røre når landslaget er sammen. Her med Therese Johaug foran den nasjonale langrennsåpningen på Beitostølen i fjor. Foto: Terje Pedersen / NTB

Hun kommer med en innrømmelse til.

– En ting er at jeg hang på Therese på alle rulleskiøktene på samling, men jeg gikk like fort hjemme.

Og hvorfor skulle hun være tålmodig? Oppskriften til Fossesholm ga enorme resultater. Som 19-åring ble hun nummer to på 10 kilometer friteknikk i verdenscupåpningen i Ruka, bare slått av Therese Johaug med åtte små tideler. I januar 2021 ble hun nummer to på 15 kilometer fellesstart med skibytte i Lahti, igjen var bare Johaug bedre.

I VM i Oberstdorf gikk hun Norge inn til stafettgull som ankerkvinne. Da tok det fullstendig av i pressesonen:

Hun var bare 20 år. Alle piler pekte rett til himmels. Fossesholm var både den nye Bjørgen og Johaug. Hun var norsk damelangrenns redningskvinne.

Så kom smellen i Livigno, og sist sesong dro hun hjem fra Tour de Ski med disse resultatene: 24, 59, 11, 41 og 33. Da sa hun dette til VG:

I OL i Beijing i februar ble hun nummer 18 på 15 kilometer fellesstart med skibytte. Hun gikk tredjeetappe på stafetten. Norge ble nummer fem.

– Er det dette nivået jeg klarer å komme opp på nå? Er dette dette nivået som forblir meg? Jeg har tenkt det, sier Fossesholm.

Etter OL har hun ikke gått skirenn. I mars, april og mai trente hun nesten ikke.

– Jeg måtte dasse rundt, jeg gikk istedenfor å løpe. Jeg var i så dårlig form. Det var ikke fett. Etter OL var det en periode jeg nesten ikke gjorde en dritt, det var nødvendig, sier Fossesholm.

PLANICA ER MÅLET: Helene Marie Fossesholm på samling i Torsby i september. Hun håper å være tilbake i toppslag til VM i februar/mars neste år. Foto: Lise Åserud / NTB

Hun var vant til å sprette ut av sengen i 0630-tiden. Klar for en ny dag. Plutselig kunne hun sove til klokken 09.

Men hun gravde seg aldri ned. 21-åringen forteller at foreldrene var suverene, lagvenninnene strålende og vennene fabelaktige. Hun dyrket hver lille positive ting for alt det var verdt. For Olympiatoppens mentale trener, Britt Tajet-Foxell, hadde lært henne at om hun lot det negative ta fokus, så ble alt bare surr. Og viktigst: Det er alltid ett eller annet som er positivt.

– Det er en grunn til at jeg har kommet dit har. Jeg har trent bra. Jeg har turt å være sliten. Jeg har turt å «gønne» på. Jeg kan ikke slutte å være offensiv, det er ikke i min natur, sier Fossesholm.

Hun vil være tålmodig inn i sesongen, så får resultatene bli som de blir. Men til VM i Planica, som starter i slutten av februar, er planen at storformen skal være tilbake. 21-åringen har tenkt på VM i Planica hver eneste dag siden OL i Beijing.

– Hva skulle du ønske noen fortalte deg da du var 15 år, som du kan si til dagens tenåringer?

– Ha det gøy. Det er det viktigste. For noen er kanskje konkurransene eneste motivasjon, men du må ha det gøy. Når man er 15 år kan man være seriøs, men det skal være gøy. Leke litt på ski og være tålmodig, svarer Fossesholm før hun ler høyt og lenge:

– Ja, det smalt fra rett kjeft at man skal være tålmodig. Men jeg kan skrive under på det.