Der skal hun i så fall delta i sittende langrenn.
– Tokyo har hatt førsteprioritet de siste årene, og roing er hovedidretten min. Men jeg har booket tid på stakemølla på Olympiatoppen tirsdag morgen, gliser hun bredt.
– Det er VM på ski på Lillehammer i januar, og det gjelder som uttak til vinter-Paralympics i Beijing i mars.
– Så du har Beijing i hodet?
– Vi får se. Nå er jeg i mitt livs form - så hva skal jeg bruke den til? Jeg er i dialog med landslagstreneren i langrenn, og jeg har trent systematisk på rulleski hele veien. Jeg har en god plattform og har trent på en måte som gjør det mulig for meg å gå VM på Lillehammer, sier Skarstein til VG.
Birgit Skarstein satset alt mot vinter-Paralympics i 2018, men endte medaljeløs. Før det hadde hun vunnet verdenscupen vinteren 2017/18 - og deretter ble hun nummer to i 2018/19.
Siden har det meste handlet om å forberede seg til Tokyo-lekene, hvis vi ser bort fra deltakelsen i «Skal vi danse» for ett år siden. Etter gullet natt til søndag norsk tid kan Skarstein plutselig tenke på andre ting.
Birgit Skarstein tar gull 12 år etter at hun ble lam: – Tårene bare trillet
– Jeg har vært i en boble mot Tokyo. Familie og venner har fått vite at alt er på vent til september 2021. Jeg har planlagt hvert minutt av livet mitt. Nå må jeg tilbake i en sosialiserings-camp, smiler Paralympics-vinneren. Hun var suveren i finalen i singlesculler natt til søndag.
Skarstein deltok både i Sotsji i 2014 og i Pyeongchang i 2018 - uten å klare medalje i sittende langrenn.
– Er det aktuelt å skrive bok nå?
– Jeg synes det er noe pretensiøst å skrive selvbiografi når du er 32 år. Når det er sagt, så tror jeg på å fortelle hverandre historier. Jeg har gjort så mange feil. Kanskje kunne jeg bidra til at andre ikke gjør like mange feil. Jeg har lært meg verdien av samarbeid, og hvor viktig det er å tenke som team. Landet Norge er et stort landslag. Vi må tenke et fellesskap som er større enn oss selv.
Da hun landet på Gardermoen mandag kveld, var hun i strålende humør i møtet med det fremmøtte pressekorpset, til tross for at det hadde blitt minimalt med søvn siden gullet ble sikret.
– Det er helt absurd, men det er godt å være hjemme. Da jeg så medaljen på flyet, skjønte jeg at dette ikke var en drøm. Den er faktisk med hjem på ekte, sier Skarstein i ankomsthallen.
Hun forteller at det er en merkelig følelse å nå målet hun har hatt i så lang tid.
– Det er rart, for det er et langsiktig prosjekt som er over. Jeg er veldig lykkelig, takknemlig og glad.
PS: Birgit Skarstein ble i 2019 tildelt den prestisjefylte Egebergs ærespris for sine prestasjoner på ski og i vannet.