En kamp mellom de to øverste lagene på tabellen seks runder før slutt burde selvsagt vært en seriefinale. Sånn er det ikke. Til det har Chelsea vært alt for stabile. To tap mot Arsenals seks er forskjellen mellom dem, den lille, men helt avgjørende forskjellen. Der Arsenal på en dårlig dag taper 0-1, greier Chelsea og Mourinho å holde nullen, eller scorer seiersmålet mot slutten.
Begge lag appellerte til dommer Michael Oliver om straffe. Begge hadde gode argumenter for å få det, Chelsea oftest før pause. I tillegg var Arsenals keeper David Ospina heldig som ikke ble utvist i en av straffesituasjonene.
Målløst i temperamentsfull toppkamp i London
Ulik filosofi
To managere med ulik filosofi leder to lag med ulik stil. Chelsea er gjennomført defensivt solide, med fantastiske duellspillere bak i banen. Arsenal spiller en mer åpen fotball, men slet med å finne hull i gjestenes forsvarsmur, av en enkel årsak: De hullene eksisterte ikke.
Kaptein John Terry er fortsatt en av verdens beste duellspillere. Makker Gary Cahill er nesten like god. Mest av alt er de blå et imponerende godt organisert kollektiv og soleklart det mest komplette laget i England.
Det meste virker avklart i toppen, også hvem som tar de fire plassene i neste års Champions League. Det gjør det fristende å se fremover. Det beste i fotball er at det alltid kommer en neste sesong. Den ser lys ut for flere av de beste lagene.Mange har ment at Arsenal kun har vært ett eller to geniale sommerkjøp unna å ha stall til å vinne ligaen. Nå er det etter min mening grunnlag for å hevde det.
Francis Coquelin er den defensive midtbanespilleren de lenge har savnet. Hector Bellerin har tidvis vært en offensiv åpenbaring på høyrebacken. Alexis Sanchez har briljert helt siden han kom til klubben, og Olivier Giroud er blitt den «muskelspissen» Wenger så for seg da han kom. Ved siden av dette har de mange spillere som fortsatt er i utvikling.
Van Gaal slakter eget lags innsats
Stjernene ikke viktigst
Manchester United startet sesongen som et rustent godstog, men fikk orden på sakene. Endringen kom trolig med erkjennelsen av at det ikke var viktig å få plass til alle stjernene, men heller skape et balansert lag — med et system som fungerer.
På bortebane har de imidlertid slitt hele veien. Kun 5 ganger på 17 kamper har de reist hjem med tre poeng. Mot Everton havnet de tidlig under, og ble rett og slett kontret i senk etter å ha avslørt enorme brister i forsvarsspillet. Likevel er de i praksis sikret Champions League neste sesong.
Dit kommer ikke Liverpool. De røde har ikke levd opp til forventningene. De har aldri erstattet Suarez, og heller ikke greid å sette sammen et bakre ledd til å stole på. Brendan Rogers har en stor jobb med å tette hullene i stallen i sommer.
Manchester City har vært en skuffelse. Tittelforsvareren har scoret flest av alle, men har slitt defensivt. Det gir neppe høye odds at de i sommer renser stallen og stiller til start med ny manager, nye friske milliarder pund, og nye forsvarsspillere. Det er nødvendig, både for å nå opp til Chelsea, men mest for å nå opp til toppen internasjonalt.
Avkledd i Europa
Dette har også vært sesongen der engelske klubber er blitt avkledd i Europa. Årsakene er selvsagt sammensatte. Likevel er det enkelt å peke på to avgjørende faktorer:
De utvikler ikke gode nok spillere.
De utdanner ikke gode nok trenere.
Sett opp en liste over verdens 50 beste spillere. Hvor mange engelske spillere vil du ha med? Se for deg at Real Madrid skal ansett ny manager og setter opp en liste med de 50 mest aktuelle navnene. Hvor mange engelskmenn finner du blant dem?
Spania og Tyskland har nesten ti ganger så mange trenere med UEFA-lisens som England. Det er fristende å hevde at de utvikler nesten ti ganger så mange spillere i ypperste verdensklasse også.
Som merkevare står imidlertid Premier League fjellstøt og trolig sterkere enn noen gang. Jeg tror også de slår tilbake sportslig, mest av alt fordi de selv er i ferd med å realitetsorientere seg. Neste sesong kan bli tid for revansje.
Før det skal vi imidlertid krone Chelsea som verdige vinnere av denne sesongen.
Chelsea med seks av elleve spillere på årets lag