Cardiff Citys fryktede «Soul Crew» skapte bråk og slåsskamper hvor de enn dro. Nå er gruppen historie, og lørdag tar fansen imot Ole Gunnar Solskjær i hans første hjemmekamp.

– Første gang jeg ble banket opp på en fotballkamp, var jeg 12 år. Det var borte mot West Ham i 1978. Og istedenfor å bli redd gjorde det at jeg bare fikk enda mer lyst å dra tilbake på fotballkamp, sier Annis Abraham Jr.

Han var en av de mest notoriske medlemmene av det som ble kalt Soul Crew i Cardiff, den harde kjernen som var med på å gjøre supporterne til noen av de mest fryktede på fotballøya fra 1970-tallet og utover.

Aftenposten møter den høyreiste muskelbunten på en kafé rett ved siden av stadion.

Han er en lokal legende med skarp sveis, gullklokke og et håndtrykk som sitter i lenge etter at han har sluppet taket. I dag er han aksjeeier i klubben, velstående forretningsmann og forfatter av flere bøker om hooligan-tiden.

– Det var en livsstil. Hooliganisme var det du vokste opp til i fotballen. Og enten hatet du det og holdt deg langt unna, ellers gjorde du som meg – du oppsøkte det og elsket det.

Abraham ble blant annet navngitt og filmet med skjult kamera i BBCs prisvinnende hooligan-dokumentar England's shame, en fremstilling han er dypt uenig i. Han forklarer at han aldri er dømt for fotballrelatert vold, kun et par episoder som ikke var tilknyttet fotballen.

– Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg har gitt noen en og annen blåveis, sier Abraham i dag.

En omvendt by

48-åringen har gjort som mange andre fotballfans i Cardiff, han har nå tatt avstand fra voldskulturen, og ser i dag på fotballkamper som en fredelig familieaktivitet.

Lørdag møter Ole Gunnar Solskjær West Ham i sitt første hjemmeoppgjør som sjef for Cardiff, og Abraham er overbevist om at alle 12-åringer som kommer for å følge nordmannens hjemmedebut, vil føle seg trygge.

– For fem år siden var Cardiff-West Ham en ganske voldelig affære, men nå er det helt trygt, sikkerheten på topp og ingen voldsbruk. Jeg har ingen problemer med å ta med døtrene mine på kampen lørdag.

Tidligere denne uken var han på plass for å hilse Solskjær velkommen som ny trener, og mandag hadde de to en prat på hotellet like ved Cardiffs treningsfelt. Abraham sier han ikke misunner Solskjær den jobben han nå tar fatt på, og legger ikke skjul på at han tror eier Vincent Tans respekt for nordmannen vil forvitre raskt dersom resultatene uteblir.

– Som spiller er Solskjær selvsagt en superstjerne, og Norge har god grunn til å være stolt over ham. Men, uten å fornærme dere, mannen har trent en norsk klubb til gull og jeg har sett min andel norsk fotball opp gjennom. Det er ikke særlig mye bedre enn skotsk fotball.

I skyggen av rugby

Da Abraham vokste opp i den walisiske hovedstaden på 1960– og 70-tallet, var rugby det eneste som virkelig gjaldt. Soul Crew oppsto midt i landets rugbyhjerte, den gang fotball ikke var stuerent.

– De lo av fotball, for vi var bare kjent for hooligans og bråk. Inntil nylig var ingen med penger i Wales interessert i å investere i fotballen. Og jeg skal ikke lyve, Cardiff City var mer kjent for hooligans enn for fotball.

Cardiff var langt fra det eneste laget som slet med bråkmakere og organisert slåssing for 30-40 år siden. Men for Cardiff tok det påfallende lang tid å rydde opp i problemet.

– De andre klubbene ryddet opp på slutten av 1980-tallet, men i Cardiff ble det bare mer og mer vold, sier Abraham.

Men ved årtusenskiftet var bunnen nådd.

Cardiff var et bunnlag i fjerdedivisjon, og selv ikke det klassiske og hatefulle Wales-derbyet mot Swansea trakk mer enn noen få tusen tilskuere. Mange i hooligan-miljøet havnet i fengsel for fotballslåssingen, og lange soningstider var med på å oppløse miljøet. Dessuten tok klubbens daværende eier tak i voldskulturen og bidro til å bedre forholdet mellom lokalt politi og supportere.

Ny stadion avgjørende

Det virkelige vendepunktet kom da klubben sa farvel til sin stadion gjennom 99 år, heksegryta Ninian Park. Det splitter nye stadionet Cardiff City Stadion ble oppført i 2010, og er omgitt av familievennlige restauranter, moderne fasiliteter og bedre sikkerhetssystemer.

– Du vil ikke tro hvor stor forandringen har vært, nå er det knapt en politimann på Cardiff-kamp. Nå arresteres kanskje to-tre under hver kamp, mens det pleide å være 200-300. Å skifte stadion satte en stopper for hooligan-kulturen i Cardiff, sier han.

Etter overgangen steg antallet solgte sesongkort på familietribunen fra 459 til mer enn 7000. I dag kommer 30.000 på kamp, og klubben har gjort sikkerhet og bedring av atmosfære til en hjertesak.

Og tiltakene har fungert. Cardiff har vunnet prisen for fotballens mest familievennlige stadion to av de siste tre årene, og de anstrenger seg for å gjøre tilreisende bortefans besøk til en positiv opplevelse med alt fra servering av stadionsnacks spesiallaget fra egen hjemregion til stadionverter iført bortelagets drakter. Opp gjennom har oppgjøret mellom Cardiff og Millwall vært blant de uroligste, men under forrige møte ble ingen arrestert.

Fortsatt temperatur

Ifølge den omvendte bråkmakeren Abraham er Cardiff-supporterne i dag en fredelig og sammensatt gruppe, og Soul Crew er historie. Nå får temperamentet fredelige utløpsformer, og rettes heller mot eier Tan enn mot andre lags supportere.

Selv om han har hatt sesongkort i 40 år er det først de siste tre årene Abraham har begynt å gå med fotballdrakt på kamp.

– Før det gikk jeg i vanlige klær, jeg var jo en casual. Men da Tan skiftet draktfargen fra blå til rød – da begynte jeg å gå i blå drakt på hver kamp, sier Abraham, som også kler opp hele familien i blått til lørdagens West Ham-oppgjør.

– Og nå forventer vi alle at Solskjær leder Cardiff til seier på lørdag. Dersom han mislykkes i år vil supporterne eksplodere, rykker vi ned vil det opprøre så mye at presset mot Tan vil knekke ham fullstendig og sende ham ut av Cardiff for godt.

Bakgrunn: Cardiff City Soul Crew

  • Kjent som Soul Crew, etablert på midten av 1970-tallet som Cardiff City Soul Crew. På den tiden hadde de fleste britiske lag relativt ­organiserte voldselementer.

  • Gruppen besto i en årrekke av mellom 600-800 personer, de fleste menn fra lokalområdet.

  • Fikk sitt navn etter soulmusikken, som var favorittsjangeren på den tiden.

  • BBC laget i 2002 en dokumentarserie om de mange hooligan-klubbene rundt om i landet, et av programmene handlet om Soul Crew. Gruppen er nå historie.