Du er 15 år, akkurat ferdig med ungdomsskolen. Du elsker å spille fotball. Det er noe du deler med de fleste av klassekameratene og vennene dine. Likevel er det en ting du er helt, helt alene om. Du er ikke alene om det bare i klassen, venneflokken eller nærmiljøet. Du er nesten alene om det på hele kloden. Du er ettertraktet av så godt som samtlige storklubber i fotballverden.

Det betyr at du er i en situasjon mange millioner unge gutter og jenter misunner deg. Du er privilegert. Samtidig er det krevende. Valg er enkle når de er få, eller når alle valgene skiller seg klart fra hverandre. Her gjelder ingen av delene. Mulighetene er mange. De aller fleste svært forlokkende.

Ingen fasit

Mange års arbeid med unge spillere har lært meg mye. Det viktigste jeg lærte var likevel én ting: Det eksisterer ingen universell fasit. En lovende spillers vei mot toppen handler om «skreddersøm», om hva som er tilpasset akkurat dét mennesket , ikke bare høyre— eller venstrefoten hans.

Jeg tar likevel sjansen på å synse litt om valgene han står overfor, med vekt på at det heller ikke er noen fasit.

- Hør på de som vil deg vel, det vil si de som ikke har andre interesser for deg enn ditt beste som fotballspiller og menneske.

Martin Ødegaard har garantert ikke manglet henvendelser og oppmerksomhet fra folk som ser muligheten til å tjene penger på guttens talent. Vi snakker om alt fra agenter til folk med mer eller mindre godt begrunnede «markedstiltak». Noen av disse vil kunne tjene på å ta valg på hans vegne som er basert mer på dollartegn i øynene enn overstegsfinter i bena. Lytt til dine nærmeste (som jeg har inntrykk av er svært fornuftige mennesker), eller til fagfolk i forbund eller krets, som kan vurdere valg av klubb uten noen økonomisk binding.

- Sørg for å ha noen rundt deg som kun tenker på deg, ikke på alle lagene du kan spille på. Lag en helhetsplan.

I teorien kan Martin Ødegaard spille på rundt ti ulike klubb-, krets - og landslag. Det er selvsagt ikke aktuelt. Men det er ikke vanskelig å tenke seg at det er en dragkamp mellom ulike trenere på ulike nivåer om å bruke ham mest mulig på «sitt» lag. Selvsagt sier Martin ja til alt og alle. Det morsomste han vet er å spille kamper.

Jeg er litt bekymret på hans vegne for at kampene blir så mange og så viktige over tid at han til slutt havner vekk fra det som har gjort ham god. Det har vært mange og krevende kamper på kort tid nå. Mer tid til kamper gir mindre tid til trening, terping og utvikling. Det er flott hvis han blir kjempegod allerede i høst, men enda bedre om han blir så god som han KAN bli når han blir 20 eller 25. Da kreves det en spillerutvikler eller en annen rundt ham som kan sette ned foten på vegne av en 15-åring når han ser at det ikke er til hans beste å starte enda en kamp.

- Ditt neste klubbvalg bør ikke låse deg i for lang tid.

Enten det handler om å forlenge avtalen med Strømsgodset, eller velge en annen klubb, bør ikke avtalen gjøres lenger fram i tid enn at det er en utgang. Her gjelder det å være «rev», med to utganger fra hiet. Når du er 15 år forandres mye de neste årene, både hos omgivelsene og hos de rundt deg. Jeg har sett eksempler på unge spillere som har låst seg til en klubb og en retning de var sikker på var den rette, og stagnert der, uten muligheter for å komme videre. Martin er så attraktiv at han sitter kun med billedkort på hånda i forhandlingene. Derfor vil alltid en klubb som ønsker ham nok gå med på dette, i tro på at de skal bevise i løpet av avtalen at de har gjort seg fortjent til at samarbeidet fortsetter.

- Velge kamparena eller treningsarena?

Når valget står mellom å fortsette i Strømsgodset, eller kunne gå til en av verdens største klubber, handler det om mer enn valg av farge på drakta. Det handler om at du tror at kampene du får spille gir størst utvikling, eller treningshverdagen hjelper deg flest steg framover.

I Godset er bonusen å spille kamper på et nivå der han herdes fysisk, og der mye handler om å bruke sine egenskaper til å smette unna trøbbel. I Real Madrid eller Bayern Munchen er sannsynligvis veien fram til spill med seniorspillere lang for en guttunge. Til gjengjeld er treningshverdagen sammen med spillere som matcher eget ferdighetsnivå, og er noen «år tøffere» i kroppen. Ingen klubbtrener eller sportsdirektør i en storklubb vil gi et forpliktende løfte om når debuten på A-laget kommer, men løfter om hospitering med A.laget på trening , eller til og med å trene fast med dem det meste av tiden, bør være et viktig kriterium når en er vant til å trene med voksne mannfolk. — Sosial trygghet eller eventyrlyst?

Hvor avhengig er du av å ha familien din, vennene dine og rommet ditt rundt deg? Er du trygghetsbasert, eller klar for å løsrive deg? Det utelukker selvsagt ikke at familien eller deler av den kan flytte med til et nytt bosted, men Drammen er uansett ikke Amsterdam eller Barcelona.

Du kommer til et nytt land, nytt språk , ny kultur og nye mennesker. Ingen av delene er farlig, men alle krever en omstilling.

Hva blir konklusjonen?

Konklusjonen blir at den som vet dette best er Martin selv, og hans nærmeste. Likevel er det lov å mene noe , også fra avstand.

Jeg tror ikke det haster. Vi snakker om en gutt som snart er stor nok til å komme inn på vanlig voksen-kino, men som fortsatt må vente lenge på å snike seg inn på filmer med 18-årsgrense. Han har tid til å vente.

Når hverdagen gir matching på høyt seniornivå, og det kombineres med tryggheten av å ha alt sitt rundt seg, ville jeg beholdt det litt til.

Samtidig ville jeg sørget for å sikre meg at jeg kan reise fritt til treningsopphold, impulser og inspirasjon fra de beste klubbene som ønsker meg. Det er garantert ikke et problem.

Hvis eventyrlysten og trangen etter nye impulser er så stor at han bare MÅ ut, ville jeg valgt en klubb der veien til spill ikke er uendelig lang og uoverstigelig, samtidig som utviklingsarbeidet er i verdenstoppen. Den beskrivelsen høres ut som Ajax, eller en klubb på det hierarkiet.