RIO DE JANEIRO: Det er fattig trøst, men likevel: Kina er enda mer misfornøyd med OL-resultatene enn Norge. Idrettsgiganten har gjort det elendig i OL, etter kinesisk målestokk.
23 gullmedaljer (lørdag) for en nasjon som tok 51 på sitt beste, er ikke mye å feire. Når gullet i så stor grad har vært brukt til understreke nasjonens storhet, sier det seg selv at debatten — om det blir noen – i kjølvannet av OL blir spesiell.
Vinternasjonen Norge styrer mot helt andre mål, men her blir det debatt etter Rio-OL.
Med forbehold om at maratonløperen Sondre Nordstad Moen sjokkerer verden søndag, og gjør at sluttresultatet ender på mer enn fire bronsemedaljer, har ikke Norge har gjort det dårligere på 52 år.
Fallende tendens
Allerede i London-OL for fire år siden begynte den fallende tendensen.
Da tok Norge skarve fire medaljer, mot hele ni i Beijing. London-OL var bakteppet for toppidrettsrapporten, et arbeid som ble ledet av dagens idrettspresident Tom Tvedt.
I rapporten siterer utvalget forsker Stephen Seiler, som minner om at det er naturlig med variasjoner i medaljefangsten, og at det ikke må legges for stor vekt på et svakt OL som London.
Men hvis resultatene går i bølger, må bølgedalen fra Beijing i 2008 til Rio i 2016 sies å være svært dyp. Spørsmålet er hva som skal til for å komme opp igjen.
I følge VG har Olympiatoppens budsjett økt fra 109 til 172 millioner kroner i samme periode, så penger kan ikke bli det første svaret.
Norske medaljer koster:
Norges 12 OL-medaljer kostet til sammen 108 millioner
Generasjonsskifte
I et intervju med NRK minner roeren Olaf Tufte om at det foregår et generasjonsskifte i norsk toppidrett. Flere av de store har gitt seg, mens de nye ikke har kommet helt opp ennå.
Etter Rio er hekkeløperen Karsten Warholm og svømmeren Henrik Christiansen blant dem vi må håpe på frem mot Tokyo i 2020. Men det er langt mellom de virkelig store talentene. I toppidrettsrapporten problematiseres det at Norge markerer seg for dårlig på plasseringene mellom medaljer og 8. plass også, noe som er en indikator på at etterveksten ikke er god nok.
Heller ikke det er blitt så mye bedre i Rio.
Enslige stjerner
Norge har gjort det bra over tid i noen mindre idretter som padling og roing. Men sammenlignet med andre mindre land, som New Zealand og Finland, har Norge vanligvis tatt kun en medalje per idrett, mens de andre gjerne har tatt flere.
Toppidrettsrapporten peker på at både Finland og New Zealand har klart å utvikle større miljøer rundt de største stjernene enn Norge har klart, såkalte idrettsklynger.
Knust av Danmark og Sverige
Finland har for øvrig gjort det meget svakt i Rio, til og med svakere enn Norge.
Danmark vinner medaljekampen i nord, og drar hjem med minst 15 medaljer. Lørdag lå Danmark som nummer 17 på listen over land med flest medaljer. Det er sterkt av et land med 5,7 millioner innbyggere.
Sverige ligger like bak med 11 medaljer, der to er av gull. Kontrasten til Norge er brutal.
64 utøvere, fire bronsemedaljer. Selvransakelsen bør være godt i gang i idretten.