VITENSPORTEN: Kroppsøving er potensielt det mest effektive pedagogiske faget for å utvikle ferdigheter, holdninger, kunnskap og forståelse for en livslang fysisk aktiv livsstil og god helse. Derfor er meningsfulle erfaringer i kroppsøvingsundervisningen av nøkkelverdi for å sikre elevenes engasjement i faget. Flere komponenter (f.eks. motorisk/idrettslig kompetanse) har blitt identifisert som sentrale i elevenes meningsfulle opplevelser.
Det er imidlertid ikke alle elever som synes det er meningsfullt å engasjere seg i kroppsøving. Noen elever opplever det så problematisk at de tar i bruk strategier for å unngå å delta i kroppsøving. Professor Idar Lyngstad og kolleger omtaler disse strategiene som skjuleteknikker.
Skjuleteknikker dukker opp på ulike måter, og noen elever kan ta på seg en passiv rolle der de later som de har en skade eller har smerter for å unngå å delta. Andre kan delta i den grad det forventes av dem, men de legger ikke ned mye innsats i aktiviteten. Videre har forskning avslørt at elevene til og med uttrykker at de liker kroppsøving, mens de faktisk misliker det for å dekke over deres sanne følelser for situasjonen eller aktiviteten. Elever kan også finne på en annen unnskyldning for ikke å delta i kroppsøving eller bruke andre unnskyldningsmeldinger.
Ulike skjuleteknikker
Ved UiA har vi gjennomført en studie på ungdomsskoleelever der hensikten var todelt: (1) å undersøke i hvilke situasjoner og typer aktiviteter elevene tar i bruk skjuleteknikker samt (2) å belyse elevenes intensjon eller motivasjon for å bruke skjuleteknikker i kroppsøving.
Vi fant at elevene kan benytte både en aktiv og passiv rolle når de gjør bruk av skjuleteknikker i kroppsøvingsfaget.
Elevene rapporterte at i kroppsøving er man mer eksponert og vurdert kroppslig enn i andre fag på skolen. De la vekt på at det derfor kunne oppleves som truende når man ikke mestret oppgavene som ble gitt, og frykten for å mislykkes dermed ofte var til stede. Den høye eksponeringsgraden i klassen kunne også føre til høyere forventningspress til å prestere.
De ulike skjuleteknikkene elevene bruker er enten skapt individuelt eller samlet, det vil si at de samarbeider systematisk med medelever for å nå sine strategier. Det kan se ut til at typen skjuleteknikk som brukes i kroppsøving er avhengig av situasjonen elevene er i, hvem de er sammen med, og hva elevene ønsker eller ikke ønsker å oppnå.
Gode relasjoner blant elever i kroppsøvingsfaget og et mestringsorientert klima er fremhevet som sentrale komponenter for å styrke en fysisk aktiv livsstil og oppfylle intensjonen om en livslang fysisk aktiv livsstil, fremsatt av Kunnskapsdepartementet.
Tidligere forskning viser hvor viktig det er at læreren ser hver enkelt elevs behov og interesser for å kunne gi dem personlig relevante og morsomme opplevelser. Å fasilitere valgmuligheter og utfordringer etter nivå, kan styrke opplevelsen av at kroppsøvingsfaget er relevant og meningsfull for den enkelte elev, som i neste omgang kan redusere bruk av skjuleteknikker.
Referanser:
Lyngstad I, Hagen PM, Aune O (2016). Understanding students' hiding techniques in physical education, Sport, Education and Society, 21:8, 1127-1143, https://doi.org/ 10.1080/13573322.2014.993960
Johansen, B.T., Kjær, I.G.H., Hordvik, M.M., & Solstad, B.E. (2022). «Fake it or hide it till you make it»: A qualitative analysis of hiding techniques in physical education among students in secondary school. Proceedings for the 16