Fotballekspert Lars Tjærnås.

WEST HAM — NEWCASTLE 2-0:Slaven Bilic og Steve McClaren har møtt hverandre før som managere. Den gang betydde det slutten for Newcastles nåværende sjef. Så ille går det neppe denne gang, men han reiste tomhendt hjem.

21 november 2007 fikk McLaren navnet "Wally with the brolly". Bildet av han gjemt under en gigantisk paraply på sidelinjen, da England tapte 2-3 mot Kroatia og ikke greide kvalifiseringen til EM året etter, har blitt et symbol på hans udugelighet som manager for landslaget.

Det er urettferdig, for han regnes av de som kjenner han godt som en dyktig fagmann, og har bevist det ved flere anledninger.

Han har ingen paraply å gjemme seg under der han står på sidelinja på Upton Park. Hadde han forsøkt ville han trolig bli løftet til værs som bestemor skogmus i "Hakkebakkeskogen" i den sterke vinden.

Fem meter ved siden av står han strake motsetning som person, i alle fall utad. Slaven Bilic, den gitarspillende kroatiske bohemen passer West Hams image, i alle fall så lenge de spiller på Premier Leagues kanskje mest intime arena.

Dessverre blir det snart slutt på det. De flytter til Olympiastadion. Det er til å forstå. Infrastruktur og økonomi, alle faktorer som kan regnes med fornuft tilsier at det vil lønne seg.

Men jeg tar meg selv i å tenke at det sannsynligvis er siste gang jeg sitter på kamp her, og selv om jeg ikke har noe spesielt forhold til klubben er det en stadion jeg vil savne litt å reise til.

Spillerne selv har snakket om det samme. De to første kampene hjemme, med særdeles skuffende tap mot Bournemouth og Leicester har kjentes ut som en liten sørgeseremoni, og de har erkjent at de har følt atmosfæren tyngende. Borte har de vært strålende, med seks av seks mulige poeng.

Tid til å savne forsvinner raskt når kampen er i gang, den viskes vekk av flomlysene, det duggvåte gresset og av spillet selv. Det er rett og slett for mange spennende spillere å fryde seg over. De fleste av dem tilhører hjemmelaget.

Dimitri Payet og West Ham overkjørte Newcastle på sin egen hjemmebane. Foto: AP Photo/NTB Scanpix

West Ham har hentet strålende offensive profiler de siste sesongene. En av dem er Andy Carroll, som kveldens motstander kjenner best av alle. Han ble imidlertid sittende på benken før han kom inn mot slutten til kveldens sterkeste ovasjoner, og overlot hovedrollene til andre .Manuel Lanzini og Dmitri Payet kan behandle en fotball uten større besvær enn når de henter melk fra kjøleskapet. Sistnevnte er kunstneren i laget, og hanskontrollerte innsidespark i vinkelen til 1-0 tidlig var en berøring av bomull.

De kan imidlertid hente så mange spillere for så tykke bunker med pund de bare vil. Deres — og banens største - fotballgeni har spilt i den drakta nesten siden han gikk med smokk i munnen.

Mark Noble dikterer nesten en hver fotballkamp han spiller med et blikk og spilleintelligens som er forbløffende. Han fikkbeskjed mandag morgen at han var klubbens nye kaptein - et svært naturlig valg. Kanskje var det årsaken til noen uvanlige feilpasninger i kveld, kombinert med den mer normale genialiteten.

2-0 rett etter pause er ny nytelse, igjen med Payet som målscorer. Denne gang var han ikke hovedperson.

Victor Moses hjemmedebuterte. Hans forsering, dribleraid og avslutning i tverrliggeren la veien og målet åpent for den lille argentineren, og vondt ble verre for gjestene.

Newcastle har hatt en tøff start. To poeng av tolv mulige er tynt. Det har heller ikke hjulpet at disiplinen på banen tidvis har vært sjokkerende svak, noe to røde - og en hel kortstokk gule kort vitner om. En defensiv midtbaneduo med Jack Colback og Vurnon Anita burde bety 18 års grense for å se kampene de er involvert i.

Problemene stikker imidlertid dypere enn det for McClarens gjeng. Det bakre leddet ser riktig nok litt mer synkroniserte og samspilte ut enn på en god stund. Det ser verre ut offensivt. Papiss Cisse er sterk, hurtig og en trussel, men kan umulig være enkel å spille sammen med. Til det er bevegelsene hans for utydelige.

Georginio Wijnaldum ble hentet som "trollmann", men har så langt hatt få triks å imponere med. Han blir for stasjonær og for dyp i mange faser av spillet til å utgjøre noen stor trussel.

Florian Thauvin på kanten er spennende, og kan bli et klokt kjøp, men han makter ikke prege denne kampen.

West Ham kontrollerte relativt enkelt inn sesongens første hjemmepoeng. Det kommer til å bli flere, men ikke mange flere, før de poengene må hentes et litt annet sted i denne uendelige byen.

Da jeg går ut av stadion tar jeg meg selv i å be pent om at klubben tar med seg såpeboblene før kampene, den gigantiske plakaten av Bobby Moore og vaktene som snakker bredere Cockney-engelsk enn samtlige statister i "Eastenders" til den nye arenaen.

Det er en egenart og kultur her som rett og slett fortjener bedre enn å dø ut med flyttelasset.