«Vi tar det kamp for kamp, vi tenker kun på å jakte triumfen i vår neste kamp», en velkjent frase i sportsverdenen.
Men Mario Suarez kan si det med mer troverdighet enn de fleste andre denne fotballhøsten. Midtbanespilleren og resten av Atletico Madrid-laget fortsetter å vise en profesjonalitet og vinnervilje, som gjør at stadig flere i fotball-Spania stiller spørsmålet: «Hvor langt kan Atletico Madrid nå denne sesongen?»
Med Neymar og Gareth Bale inn portene til henholdsvis Barcelona og Real Madrid denne sommeren, lå alt til rette for nok en durabelig duell mellom de evige erkerivalene. Den antagelsen ble forsterket av at den tilsynelatende etablerte treeren Atletico også solgte målmaskinen Radamel Falcao, for å bringe inn sårt trengte midler.
Åtte kamper ut i sesongen er det to lag som raser framover, et hestehode foran de andre.
Overraskelsen er at ett av dem er Atletico Madrid. Real Madrid har ikke fått i gang rekordmannen Gareth Bale, men et enda større problem for Carlo Ancelotti er at han fortsatt virker usikker om hvem av de skadefrie som skal spille, og hvordan de skal spille. Den sistnevnte problemstillingen virker fjern på den andre siden av den spanske hovedstaden, der Atletico har vunnet samtlige ligakamper.
Skiller seg ut
Nettopp spillestilen er også atypisk for et topplag i La Liga. For mens mye av suksessen til Real Madrid og Barcelona har vært bygget på å knapt gi bort ballen til sine mindre meritterte motstandere, er det 11 lag som har hatt ballen mer i sine kamper enn Atletico. Det har vært med på å få spanjolene til å diskutere om deres kjære ballbesittelse virkelig er så viktig som det har virket som. Blant annet i seirene mot Sevilla (1-3), Rayo Vallecano (5-0), og Real Madrid (0-1) hadde Atletico ballen klart minst.
Det perfekte symbolet på den opprørske bismaken til Atleticos fantomstart er Diego Costa. Den brasilianskfødte spissen dytter, krangler, kjefter og overspiller i hver eneste kamp. Det visste man at han ville gjøre før sesongstart, men at han også har scoret 10 mål på 8 seriekamper er oppsiktsvekkende. Det er flere enn Cristiano Ronaldo og Lionel Messi, og flere enn alle andre spillere i Europas store ligaer, inkludert Radamel Falcao.
Det er også like mange han scoret i hele fjorårets La Liga. Allerede da lot mange seg imponere, og overraske, over at Brasils landslagssjef Luis Felipe Scolari heller ville satse på Fluiminense-spissen Fred frem mot VM. Nølingen fra Costas fødeland har gjort at han nå ønsker å spille for Spania, selv om papirarbeidet ikke ble klart før kvalifiseringskampene mot Hviterussland og Georgia. Alt tyder imidlertid på at landslagssjef Vicente Del Bosque er blant dem som har latt seg imponere over rampegutten Costas pangstart på sesongen.
Trener med suksesss
Selv om målkåte Costa har fått mye spalteplass i spansk media denne høsten, er det ingen som får like mye ros som Atletico-trener Diego Simeone. Forrige sesong transformerte han ujevne Atletico til et stabilt og profesjonelt Atletico, som allerede da var en suveren treer bak de to store. De gode tegnene fra fjorårssesongen har blitt enda sterkere denne høsten. For hver uke Simeone har styringen virker Atletico-spillerne mer motiverte, profesjonelle og dedikerte til prosjektet. Atleticos og ligaens assistkonge, Koke, legger ikke skjul på Simeones betydning i suksessen.
— Han har plantet en idé om perfeksjon i våre hoder, en arbeidsmentalitet der vi kun tenker på å gå ut på banen og vinne, sa han i forrige uke til AS.
Koke har også uttalt at laget er mentalt forberedt på å «gå til døden» for å vinne. Det kanskje i overkant dramatiske ordvalget til tross, det løftet sier noe om innstillingen som råder i Atletico-leiren for øyeblikket. Med 30 kamper igjen av sesongen, og to rivaler i Barca og Real som utvilsomt vil forbedre seg spillemessig, vil imidlertid Atletico trenge all den lagmoralen de har hvis deres opprøret mot de to store skal vare helt inn.
Lørdag klokken 22 kan Atletico forlenge seiersrekken dersom de slår Espanyol borte. Følg kampen direkte her.