Martin Ødegaard blir ingen nøkkelspiller i EM-kvalifiseringen. Men 15-åringen bør umiddelbart med i troppen på bekostning av et kobbel med middelmådighet.
I sin debut var Martin Ødegaard involvert i det meste av det Norge skapte offensivt. Det var ikke imponerende mye, men de få gangene Norge viste noe over det ordinære, var Ødegaard arkitekten.
Jeg tror ikke 15-åringen er landslagets redningsmann foran den kommende EM-kvalifiseringen. Men han kan like gjerne få den erfaringen han trenger nå, slik at han på sikt kan bidra til norsk fremgang. For dagens norske landslag er kjemisk fritt for spillere som holder et visst internasjonalt nivå.
Teknikk, blikk og individuelle ferdigheter
Så jeg ser ingen grunn til at Ødegaard ikke skal få slippe til allerede nå. For jeg husker ikke et eneste bidrag av internasjonal klasse fra aktører som Grindhaug, Samuelsen, Gamst Pedersen, Ulvestad eller Mohamed Elyounouissi onsdag, spillere som Ødegaard konkurrerer mot. Martin Ødegaard spilte med lave skuldre og viste teknikk, blikk og individuelle ferdigheter som bør kvalifisere ham til en plass i A-troppen. Hver gang fra i dag av.
Bortsett fra en småfrisk norsk åpning, ble resten av kampen en kjedelig affære der Norge skapte urovekkende få problemer for Emiratene. Og var det middelmådige prestasjoner ute på banen, så var det ikke stort mer kvalitet som kom fra benken. Hvordan Per-Mathias Høgmo kan regissere en kamp der Norge spiller tråklefotball uten tempo i lengderetningen, og uten å presse et Emiratene-lag som aldri var noen trussel i rommet bak norske forsvarere, skjønner jeg ikke.
Høgmo nekter å ta Ødegaard-avgjørelse nå
I sum var det nok en kamp i Høgmo-regi som gjør meg bekymret foran den kommende EM-kvalifiseringen. Til hans forsvar må det sies at jobben som norsk landslagssjef om dagen slett ikke er enkel, for 90 minutter i Stavanger viste nok en gang at utvalget Høgmo har å jobbe med, ikke akkurat hører med i det ypperste Europa-sjikt. Et norsk lag bestående av spillere fra eliteserien, var akkurat så svake som den norske toppdivisjonen egentlig er.
Valgets kval
Oppgjøret løste ikke en eneste av de flokene Per-Mathias Høgmo må løse opp i før alvoret starter mot Italia 9. september. Hvem skal fylle tomrommet etter Brede Hangeland, både som ryddegutt i det norske forsvaret, og som leder ute på banen? Vegard Forren spilte med kapteinsbindet, og var en av få som kan få godkjent etter oppgjøret. Steffen Hagen var hans makker, og står frem som en av flere solide stoppere, som dog ikke har noe internasjonalt snitt over seg. Og dermed blir det valgets kval for Høgmo, både i oppgjøret mot England og mot Italia. Tore Reginiussen og Håvard Nordtvedt er de mest naturlige valgene som Forrens makker, men jeg tror heller ikke de er gode nok til å løse det som for tiden ser ut som et norsk midtstopperproblem.
Nasjonen som produserte stoppere av internasjonalt format på rekke i rad i spillere som Rune Bratseth, Henning Berg, Ronny Johnsen og Erik Hoftun, har nå et landslag der ikke en eneste spiller peker seg ut som den nye forsvarsdirigenten.
Den andre klare svakheten hos dagens landslag, er en mangel på naturlige storscorere. Onsdag slapp Marcus Pedersen og Fredrik Gulbrandsen til, uten at noen av dem viste noe ut over det høyst ordinære. Branns nykommer slapp aldri til, virket litt sliten, men kan komme med i de neste troppene rett og slett fordi det ikke er så mange klare alternativer. Dessuten har han et høyere toppnivå enn de fleste andre norske angripere, og av den grunn bør Høgmo satse på Brann-spissen, og gamble på at Marcus Pedersen blir bedre og bedre utover høsten.
En treningskamp før EM-alvoret starter, ser Norge ut som et skjørt korthus. Derfor kan en like godt slippe de som representerer fremtiden til med en gang. Martin Ødegaard er for god til ikke å være en del av den norske EM-troppen.